00:10 - 22. mai 2020

Bokstavelig talt

Elling er en overraskende habil og underholdende litteraturkritiker.

Eskapisme med Elling: I sin nye roman om gjennomgangsfiguren Elling gir Ingvar Ambjørnsen ny vitalitet til forestillingen om litteratur som virkelighetsflukt. Foto: Marie Sjøvold / Cappelen Damm

Da Ingvar Ambjørnsens Ekko av en venn kom ut i fjor, var det gått tyve år siden sist vi hadde hørt noe fra hans høyt elskede gjennomgangsfigur Elling. Den middelaldrende outsideren ankom Oslo med tog, flyttet inn på Grefsen, der han leide sokkeletasjen hos en gammel enke. Han ble forelsket, prøvde seg på Facebook, fikk seg nye venner i byens litteraturmiljø og ble avstandsforelsket. Spørsmålet i møte med en sjette roman om Elling er naturligvis hva mer det er realistisk at skjer med en aldrende karakter som lever et rolig liv i en sokkelleilighet på Grefsen, uten jobb, og uten et sosialt liv?

Det er mulig Ingvar Ambjørnsen selv har stilt seg dette spørsmålet, for i Ingen kan hjelpe meg er den ytre handlingen så godt som fraværende, mens romanen i sin helhet kretser rundt Ellings leseprosjekt – en omstendelig gjennomgang av Michel Houellebecqs roman Lanzarote, fra år 2000.

Angrep på tidens ånd. «Vi lever i en tid der de kjappe, ofte overfladiske kommentarer vinner stadig nytt terreng», proklamerer Elling. Han forteller at lesningen av romanen som foregår på ferieøya Lanzarote, er hans «stillfarne angrep på selve tidens ånd»: «Det er ingen som har bedt meg om å gjøre det. Jeg har ingen ambisjoner om å få solgt resultatet noe sted. Jeg gjør det av kjærlighet til litteraturen», sier Elling.

Annonse