00:00 - 03. april 2020

Svarthet som forestilling

Claudia Rankines skuespill Det kvite kortet pirker i selvforståelsen til velmenende hvite mennesker.

Smart grep: Claudia Rankine bruker kunsten til å nærme seg den vonde og konfronterende tematikken som tas opp i «Det kvite kortet». Arkivfoto: Nathan Bajar

Det var i et slags «alle kortene på bordet»-øyeblikk, under den amerikanske kongressens utspørring av president Trumps skandalebefengte, nå fengselsdømte advokat Michael Cohen, at den slagne mannen kalte USAs president « … a racist […] a con man […] a cheat».

Republikanerne ville ikke la Cohens ord stå uimotsagt, og kalte inn en afroamerikansk kvinne som har jobbet for Trump i flere år, for å vitne. «[Hun] sier at hun aldri ville jobbet for et individ som er rasist», sa den hvite, mannlige republikaneren som presenterte henne. Kvinnen selv, Lynne Patton, uttalte ikke et ord, men sto taus ved siden av kongressrepresentanten. «Å bruke en svart kvinne som en rekvisitt er i seg selv en rasistisk handling», smalt det da fra demokratenes Rashida Tlaib, og dermed var diskusjonen i gang.

Rigget for helaften. «Kvifor kjem så mange velmeinte forsøk på antirasistisk arbeid frå den kvite middelklassa til kort?», står det i pressemeldingen som følger utgivelsen av amerikanske Claudia Rankines skuespill Det kvite kortet. Premisset i spørsmålet er like oppsiktsvekkende som det er lett å akseptere, for eksempel ved å la tankene vandre til anekdotiske bevis, som over.

Annonse