Anmeldelser

Sex, dop og følsomme helter

Hervé Le Corres franske noir har triste skjebner, men mangler den nødvendige intensiteten.

---

kortkritikk

Hervé Le Corre

Er det slik menneskene lever?

Oversatt av Thomas Lundbo

340 sider, Aschehoug 2020

---

Når Aschehoug velger å utgi den franske krimforfatteren Hervé le Corres nyeste roman Er det slik menneskene lever? i serien «Sidespor», som ellers består av en rekke oversatte, høylitterære verk, er det lov å håpe på en medrivende og overraskende leseopplevelse. Men den som er på jakt etter krim av det lødigere slaget, må lete videre.

I åpningsscenen møter vi kjeltringen Franck idet han slipper ut av fengsel. Han innlosjeres hos brorens svigerfamilie i påvente av at broren skal komme hjem fra en svipptur i Spania. Vi skjønner imidlertid at broren ikke kommer tilbake. Familien Franck har strandet hos viser seg å dele Francks tilhørighet på feil side av loven, og sakte blir han dratt inn i deres business der valutaen er ære, og den må en beskytte for enhver pris.

At denne romanen er skrevet av en forfatter som på omslaget av denne oversettelsen omtales som «en av de beste franske [ …] uansett sjanger» er ikke til å forstå. Mysteriet rundt brorens forsvinning drukner i andre forviklinger. Familien Franck bor hos vekker hverken sympati eller engasjement, og Franck selv er en sjablong av en kriminell slik vi liker dem skildret: tøff utenpå, myk inni.

Krimsjangeren har kanskje et ufortjent dårlig rykte, og det er tydelig at Le Corre forsøker å gjøre sin roman til mer enn bare en page turner. Noir-formens obligatoriske vold og sex skaper underholdende scener, men fortellingen lodder ikke dypere i det menneskelige mørke enn sjangerens mindre ambisiøse representanter.

Mer fra Anmeldelser