00:00 - 30. april 2020

Rapport fra verdens ende

En ny bok om endetidens psykologi er sterkere på splintene i de andres øyne enn bjelken i sitt eget.

Seks fot under: Mark O'Connell har reist verden rundt for å utforske hvordan og hvorfor forestillinger om apokalypsen holdes i live i dag. Han har blant annet besøkt disse underjordiske bunkerne i Sør-Dakota. De ble opprinnelig bygget for militæret i 1942, men eies i dag av eiendomsmogulen Robert Vicino, som har omgjort det til 575 dommedagsbunkere for privatmarkedet. Hele «dommedagsprosjektet» skal kunne huse opptil 5000 personer. Foto: Terravivos.com / The Mega Agency / NTB scanpix

Apokalypsen er sivilisasjonens skygge – inkarnasjonen av alle dens nevroser, iboende brister og bange anelser, evig til stede som en ventende dom, men også som en bekreftende motsats. Apokalypsen forstås som regel som en hendelse som venter menneskeheten på et skjebnesvangert tidspunkt i fremtiden, men forestillingen om en kommende katastrofe som snur opp ned på tilværelsen slik vi kjenner den, spiller i høyeste grad en rolle her og nå, og det har den gjort i tusener av år.

Til å være en såpass allestedsnærværende og absolutt størrelse, er apokalypsen også et påfallende vagt begrep. Etymologisk betyr det avsløring, i dagligtalen brukes det for å beskrive verdens undergang, og mellom disse to ytterpunktene finner man et vell av religiøse og populærkulturelle konnotasjoner. I Notes From an Apocalypse drar den prisbelønte sakprosaforfatteren Mark O’Connell verden rundt for å utforske hvordan og hvorfor disse forestillingene holdes i live i dag. Reisen tar ham fra New Zealand til Sør-Dakota til Pripjat til sitt eget hjem i Dublin.

Hvit støy. Utgangspunktet for O’Connells undersøkelser er de apokalyptiske fornemmelsene som gjennomsyrer de fleste aspekter av vår samtid, som en kognitiv hvit støy som setter sitt preg på alt fra nyhetssendinger til underholdning til økonomiske projeksjoner. Den ventende klimakatastrofen forstås som en magnet som langsomt trekker oss mot seg fra fremtiden – et scenario som mennesker i den industrialiserte verden knapt kan bevege en lillefinger uten å gjøre litt mer sannsynlig. For noen er dette en kilde til pessimisme og dårlig samvittighet, for andre en kjærkommen anledning til å starte på nytt.

Annonse