00:00 - 03. april 2020

Med pandemien som speil

Historien om et århundre med pandemier forteller oss at det ofte handler om hvem sykdommer rammer.

Pessimistisk budskap: Vitenskapsjournalist og historiker Mark Honigsbaum sier vi må lære oss å leve med epidemiene – og frykten for dem. Her: komponentene til en eboladrakt. Foto: Science Photo Library / NTB scanpix

«De trodde de var fri, men ingen er noensinne fri så lenge det finnes pester». En mer treffende beskrivelse av en verden i karantene enn sitatet fra Albert Camus’ roman Pesten kan man vel knapt tenke seg. Men hva forteller pesten oss om oss selv?

Den britiske vitenskapsjournalisten og historikeren Mark Honigsbaums bok The Pandemic Century: One Hundred Years of Panic, Hysteria, and Hubris, som kom ut i fjor, gir oss historiske verktøy til å forstå situasjonen vi nå befinner oss i. Honigsbaum tar utgangspunkt i et knippe utbrudd av infeksjonssykdommer for å beskrive det han definerer som det «pandemiske århundret»: influensa, pest, papegøyesyke, legionellose, hiv, sars, ebola og zika.

Flere av disse bør imidlertid ikke betegnes som pandemier, men som epidemier eller infeksjonsutbrudd. Pest er ikke det samme som pandemi. Pest forårsakes av bakterien Yersinia pestis. Den tredje pestepidemien, som brøt ut i 1855, ebbet ut på slutten av 1950-tallet. Likevel forekommer jevnlige utbrudd av pest i enkelte deler av verden. Pandemi betegner sykdom som betreffer store geografiske områder, gjerne hele verden. Ordet har konnotasjoner til død i stort omfang – massedød.

Annonse