00:00 - 03. april 2020

En ikke særlig enkel sang om frihet

Det er som memoarforfatter Rachel Cusk er virkelig banebrytende.

Upåvirket: Metaforer som er ren klisjé, plager ikke Rachel Cusk. Her er hun fotografert på Bristol i 2018. Arkivfoto: Katinka Hustad

Britiske Rachel Cusks forfatterskap er en roman i seg selv, og trilogien som består av Omriss, Transitt og Kudos, og har gitt henne et internasjonalt gjennombrudd, utgjør en obsternasig vending bort fra de selvbiografiske essaybøkene som gjorde henne infam i hjemlandet. Allerede A Life’s Work fra 2001, som handlet om det å få barn og hvor sjelsutslettende kjedelig det kan være, gjorde henne til et yndet hatobjekt hos det britiske mammapolitiet.

I 2009 skrev hun en tilsynelatende mindre støtende bok som hun likevel ble saksøkt for, fordi personer mente å kunne gjenkjenne seg selv i boken. I 2012 smalt hun til med en utleverende, uhøflig, ujevn, men i sum likevel helt glimrende skilsmisseberetning med tittelen Aftermath. Den etterfølgende viraken var altså voldsom nok til å få Cusk til å følge opp med en romantrilogi hvor hovedpersonen knapt gir seg til kjenne eller sier noe som helst.

Følger metaforene. Etterspill, som den heter på norsk, gjør mye på en gang. Men jeg må gjenfortelle knapt, jeg vil nemlig ha plass til å dele et langt og lysende sitat. Boken forteller om en skilsmisse, om at etterspillet er en tilstand med «sin egen integritet», at hun til tross for at mannen var mer hjemme med barna enn henne føler et biologisk eierskap til dem som mor, som får henne til å kreve omsorgen.

Annonse