00:00 - 03. april 2020

En fremtidskronikør får rett

Svetlana Aleksijevitsj skildrer en kjent ukjent verden, der farene truer i det som før var trygge hverdagsvaner.

Svetlana Aleksijevitsj mente Tsjernobyl-ulykken i 1986 varslet et nytt forhold mellom menneske og natur. Her vasker brannmenn en bil nær den øst-tyske grensen, etter at den ankom med radioaktivt nedfall fra Polen. Foto: Udo Weitz / AP / NTB scanpix

Egentlig handler de om livet etter katastrofen, alle bøkene til Svetlana Aleksijevitsj. Det gjelder ikke minst Bønn for Tsjernobyl, som nobelprisvinneren ga undertittelen En fremtidskrønike. Allerede da nedsmeltingen i kjernekraftverket Tsjernobyl fant sted i 1986, var den et varsel om en ny tid, mente Aleksijevitsj. Menneskets forhold til naturen var uopprettelig endret. Tsjernobyl var et laboratorium som viste fremtiden, slik den ville arte seg ikke bare i Ukraina og Hviterussland, men (antagelig) i hele verden.

Menneskene tror de har overtak på naturen, skriver Aleksijevitsj i et manende forord. Forfatteren som ellers er mest kjent for å gi stemme til andre, trer her tydelig frem på scenen med sin egen klare spådom: «Katastrofenes tidsalder har begynt.»

Den tilsynelatende kontrollen vi oppnår når vi temmer naturens energi i reaktorer og andre store systemer, gir en falsk trygghet, mener Aleksijevitsj. Det gjør at vi overvurderer vår evne til å styre og overstyre naturlige prosesser, og undervurderer hvordan naturen – som i radioaktiv stråling, klimautslipp eller et virus’ evne til å mutere – er fint lite lydhør for menneskenes fortellinger om seg selv og sitt eget fremskritt.

Annonse