00:00 - 30. april 2020

Dyp er fortidens brønn

Annie Ernaux graver skeptisk og følsomt i sin egen skjøre hukommelse. Aller best er hun når hun skriver «jeg».

Nysgjerrig tilbakeskuende: Den franske forfatteren Annie Ernaux er kjent for sine tynne og konsentrerte erindringsromaner. Foto: Roberto Ricciuti / Getty Images

Den franske forfatteren Annie Ernaux var 23 år gammel da hun i 1963 ble gravid for første gang. Hun hadde hverken hatt planer eller ønske om å bli mor. Ved hjelp av et sett med strikkepinner forsøkte hun å drive ut fosteret på egen hånd. Det var smertefullt og til ingen nytte. Hva gjorde man så den gangen? Abort var ulovlig, både å utføre og å snakke med folk om. Alt hun trengte, skriver hun, var «et navn og en adresse». Hun fikk det etter hvert, av en venninne av en venn.

Hun var mer enn tre måneder på vei da hun oppsøkte Paris’ syttende arrondissement og Madame P, en eldre hjelpepleier i besittelse av nødvendige redskap og en kokeplate. Hun fikk satt inn et kateter, først én gang og så – da det første viste seg å ikke gi resultater – en gang til. Under et besøk hos foreldrene i den lille kommunen Yvetot i Normandie, begynte hun å blø. Hun kom til å tenke på familiens katt, som hadde dødd mens hun selv var på skolen ni år før, og som «allerede var begravd med de døde kattungene sine inni kroppen da jeg kom hjem». Senere, på toalettet på studenthybelen i Rouen, aborterte hun. Fosteret, som sammen med blod og vann kom ut i høy fart og landet på baderomsgulvet, beskriver hun i ettertid som «en badedukke som hang fra skjeden min i enden av en rødlig streng».

Utstiller hukommelsen. Det er en liten, men oppsiktsvekkende bok, Hendelsen (2000), som nå – sammen med totalromanen Årene fra 2008 – er kommet ut i norsk oversettelse. Ernaux (f. 1940) er kjent for sine tynne og konsentrerte erindringsromaner, der personlige, sosiale og historiske hendelser veves sammen ved hjelp av private og kollektive minner, fotografier og dagbøker som forfatteren gjennom et liv har tatt vare på.

Annonse