00:00 - 30. april 2020

Den største samtalen

To fargesterke norske familiehistorier får fatt i nye og små, men store sannheter om holocaust.

I trygghet: Forfatteren Irene Levin (t. h.) på flukt i Sverige med sin mor, Fanny Raskow. Foto: Privat, fra boken

Jeg husker ikke når jeg fikk høre om holocaust for første gang. Som etterkommer av noen som unnslapp, og av noen som ikke gjorde det, er det som om det alltid har ligget i bevisstheten. Men en gang må jo ha vært den første. La foreldrene og besteforeldrene mine en klar plan for hvordan de skulle innvie meg, som en tyngre leksjon om blomstene og biene? Tok de noensinne «samtalen» – og i så fall, med hvilke eufemismer? Hvilke metaforer fra livet i hagen kan ha strukket til?

I etterordet til Irene Levins dypt bevegende beretning Vi snakket ikke om holocaust påpeker hun at det ikke bare er språkets begrensninger som gjør en slik eksplisitt overlevering vanskelig. For nøyaktig når, blant hverdagslivets måltider, forflytninger og avkoblinger, passer det å fortelle om det som skjedde? Når er tiden inne? Levin skriver om hvordan hun selv måtte forklare det til sitt barnebarn mens de var på farten til markering av holocaustdagen.

Stille i rommet. For Levin selv var det ikke nødvendig å få historien fortalt. Hun ble født inn i sin jødiske families eksil i Sverige under krigen, og var to år gammel da de kom tilbake til Norge. Under oppveksten var de voksnes utveksling av blikk og sporadiske kommentarer, samt fraværet av bestefar, nok til at hun i grove trekk forsto hva som hadde hendt. Et tidlig minne er da hun satt med sin mor og tante og ventet, mens mormoren var av gårde i et nærmest ubegripelig barskt ærend: å fortelle en familie hun hadde bedt om hjelp i november 1942, at mannen hennes hadde vært i live om de ikke hadde avvist henne. Da budskapet var avlevert, kom mormoren hjem igjen til sine døtre og datterdatter. Alle skjønte de at noe viktig var blitt gjort, men handlingen ble hverken møtt av jubel eller andre utbrudd: «Det var like stille i rommet som før hun dro.»

Annonse