00:00 - 03. april 2020

Alt går til helvete, mann og kvinne

Krig, fattigdom og håpløs kjærlighet. Steve Sem-Sandberg setter både leserne og hovedpersonene sine på prøve.

Tilbake fra krigen: Napoleon tok med seg 600 000 menn da han invaderte Russland i 1812. Woyzeck var én av dem. Maleri av Ary Scheffer (1795–1858) «La retraite de Russie» (ca. 1826). Foto: Musée de la vie romantique, Paris

«Det är kriget. Det förvrider huvudet på den redigaste karl», sier hovedpersonen i romanen W. til en prest som besøker ham i cellen. Johann Christian Woyzeck venter på å bli henrettet.

Woyzeck er en hvermannsen for en verden i oppløsning. Hovedpersonen i Georg Büchners skuespill fra 1837 er en puslete soldat. I noen korte, løsrevne scener ser vi at han blir herset med av offiserene og brukes som forsøkskanin av legen (han har bare spist erter i tre måneder), før han dreper sin utro kjæreste i et anfall av galskap. Barna i byen fungerer som et uutgrunnelig gresk kor.

Litteraturen og filmhistorien kryr av Woyzecks fettere og nevøer (og noen kusiner). Når Steve Sem-Sandberg gir hovedpersonen i sin Nordisk Råds-prisnominerte roman samme navn som Büchners originale stakkar, skriver han seg inn i et valgslektskap med noen av 1900-tallets mest selvbevisst radikale stilister. Alban Bergs opera ble uroppført i 1925, Ingmar Bergman satte opp stykket på Dramaten i 1969, og Werner Herzog laget sin filmversjon ti år senere. Nærmere vår egen tid, laget regissøren Robert Wilson syngespill av Woyzeck sammen med Tom Waits og Kathleen Brennan i 2000.

Annonse