09:42 - 29. mars 2020

Ufrivillig rotløs

Mange karibiske forfattere bejubler den kulturelle kreativiteten kolonialismen førte med seg. V. S. Naipaul var ikke en av dem, men i sin første roman hadde han fremdeles sympati for sine rotløse landsmenn med bakgrunn fra India, men bosted i et hav av afro-karibisk blandingskultur.

Blandingskultur: En indisk prest i Trinidads hovedstad Port of Spain. Foto: NTB scanpix

Anbefalt bok

V. S. Naipaul

The Mystic Masseur

London: Andre Deutsch 1957

«My nerves are raw.» Mannen var nærmere førti og hadde på seg en dyr skjorte, men nå krabbet han ynkelig på gulvet på jakt etter en liten crack-krystall som kunne ha falt ut av sølvpapiret. Han var desperat, vekselvis hissig og melankolsk, og siterte V. S. Naipaul for å forklare meg hvordan han hadde endt opp i en slik penibel tilstand. Jimmy var hindu, født og oppvokst på Trinidad, og jobbet som universitetslektor i økonomi. Året var 1989, og kokainproduktene fløt over Trinidad på vei fra Colombia til USA. Jimmy var hekta, og unnskyldte sin kinkige situasjon ved å sitere øyas største forfatter.

Blandingskultur. Vidiadhar Surajprasad Naipaul, an East Indian from the West Indies, var ufrivillig rotløs. Hans besteforeldre kom til Trinidad fra India som plantasjearbeidere, i likhet med titusener av andre. På Trinidad, som i Guyana, på Mauritius og Fiji, utviklet inderne med tiden en ufullstendig, kreolisert indisk identitet. Språket ble glemt, kastesystemet forenklet og religionen oppblandet. Naipaul foraktet de urene kulturene som oppsto i koloniene, ikke minst på Trinidad, som han selv var et produkt av. Han ble aldri et lykkelig menneske.

Naipaul ble i stedet en av de unge gamle. Alt som 33-åring i 1965 fremsto denne brahminen fra Chaguanas som en blasert, pessimistisk gentleman, skriver hans venn Paul Theroux. Da hadde han både blitt desillusjonert etter sitt første besøk i forfedrenes hjemland India (An Area of Darkness, 1964) og blitt flau og nedslått etter å ha skrevet seg gjennom sin fars liv i det bittersøte mesterverket A House for Mr Biswas (1961).

Unntaket. Vidia Naipaul var imidlertid en ganske munter ung mann en kort tid, og denne avataren rakk å utgi tre humoristiske bøker fra det senkoloniale Trinidad. Den andre han skrev, men den første til å bli utgitt, var The Mystic Masseur, som også er den eneste av Naipauls bøker som er blitt filmatisert.

Fortellerstemmen er en fiktiv biograf som gjør rede for Ganesh Ramsumairs liv, fra han var en mislykket lærer og deretter en like mislykket massør, inntil han fant sin nisje som mystisk massør og gjorde suksess, som vismann og sjelesørger, som forfatter og intellektuell. Til slutt skifter han navn til G. Ramsay Muir, tar på seg dress og reiser til England.

Lykken snur. Bløffmakeren Ganesh fyller huset med bøker, men er mer opptatt av bokryggene og volumet enn hva som står i dem. Han tegner abonnement på Everyman’s Library, som utmerker seg med lav pris og tykt papir, og skryter av at han har vært i byen og kjøpt «syv tommer med bøker» en lørdag han kommer hjem til den obskure landsbyen i det sørvestlige Trinidad. Sånt gjør inntrykk. Senere kjøper han kjøleskap, og sørger for at det blir plassert i stuen slik at det kan ses fra veien.

Ganesh’ første bok er makkverket 101 Questions and Answers on the Hindu Religion, trykt lokalt på eget forlag. Spørsmålene er av typen «Hva er hinduisme?» (Svar: «Hinduisme er hinduenes religion»). Én sender inn kupongen fra avisannonsen, og han ber om å få et gratiseksemplar. Totalt salg: Null. Men så snur lykken. En afro-trinidadisk kvinne kommer til ham, uvisst hvorfor, for å få hjelp med sønnen sin. Ganesh later til å utføre et mirakel, og i løpet av få uker har han kø utenfor sin enkle bolig, der alle bøkene jo beviser hvor lærd og klok han må være. Han begynner å pynte seg med tittelen B.A. fordi han synes han har fortjent det. Han kurerer noen, som Kvinnen som Ikke Klarte å Spise og Lover Boy, som var forelsket i sykkelen sin. 101 Questions blir en bestselger, og heretter ruller snøballen fort. I løpet av kort tid blir Ganesh Trinidads mest populære mann, han velges inn i parlamentet, og begynner gradvis å distansere seg fra sin karriere som en landsens mystisk massør.

Forstillelse. På Trinidad brukes uttrykket playing yourself om folk som bare er overflate uten substans. Da jeg gjorde feltarbeid der, møtte jeg noen slike; en ung mann hevdet at han var fra Venezuela (men viste seg ikke å snakke et ord spansk); en annen fortalte om sin engelske universitetsutdannelse på bred trinidadisk kreolsk (hadde han kunnet, ville han ha snakket standardengelsk med meg); en tredje snakket om bilen sin, en Jaguar, men den var alltid på verksted. 

Hyllands bokhylle

Thomas Hylland Eriksen har skrevet mange bøker, men lest enda flere.

Hver uke presenterer han en bok han synes flere burde få med seg på morgenbladet.no.

Trinidadisk humor er typisk selvutslettende og handler gjerne om hvordan trinidadere er ute av stand til å ta noe alvorlig, og om hvordan karnevalskulturen kan ta fullstendig overhånd. Ganesh Ramsumairs historie er en lystig og bitende satire over denne siden ved karibisk selvforståelse, der livet handler om å spille roller på en overbevisende måte. I denne boken ser vi også kimen til Naipauls senere, dystrere kulturkritikk. Forakten for det overfladiske rollespillet er tydelig allerede i denne, hans første roman, men på dette tidspunktet hadde Naipaul fremdeles en godhet og sympati for de kulturelt kreoliserte inderne på Trinidad. Det skulle ikke vare lenge.

Hyllands bokhylle

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse