00:00 - 27. mars 2020

Pestens tidsalder

«Inngripende tiltak» mot smitte har dype historiske røtter.

Sykdom og samfunn: Det norske helsevesenet ble bygget som et vern mot pest og smittsom sykdom. Kampen mot sykdom preget hele samfunnsutviklingen. Foto: De Agostini Picture Library / Getty Images

Tenk deg at du levde i Norge på begynnelsen av 1600-tallet. Siden svartedauden 250 år tidligere hadde det kommet bølge på bølge av pestepidemier. Hver ny generasjon var blitt hjemsøkt, og folketallet var fremdeles betydelig lavere enn før 1348. Dette var pestens tidsalder. Når vi nå har trusselen fra koronaviruset hengende over oss, er det kanskje lettere å leve seg inn i disse eksistensielt uhyre usikre vilkårene som våre egne familier, de vi stammer fra, var undergitt den gangen.

Tenk deg også at staten ikke tok ansvar for å beskytte innbyggerne, for den gjorde ikke det. Dens oppgaver var skatteinnkrevning og å sørge for militærvesenet. Men endelig i 1603, ble den første legen ansatt i Bergen for offentlige regning. Og hva var bakgrunnen? Jo, kampen mot pest og andre smittsomme sykdommer.

Skutt på grensen. Dette sees som den spede start på det offentlige helsevesenet her i landet. I 2003 ble 400-årsjubileet feiret med utgivelsen av et solid og leseverdig tobindsverk om dets historie. Det første bindet går frem til 1850 og er skrevet av Ole Georg Moseng, det andre av Aina Schiøtz. Moseng dekker den perioden da man klarte å få bukt med pesten. Det siste utbruddet på norsk grunn fant sted i 1654, men faren var ikke over.

Annonse