Annonse
00:00 - 13. mars 2020

På familieæren løs

Hos Joyce Carol Oates er det alltid mørkt, men nå kan det snart ikke bli mørkere.

Stor forfatter: Joyce Carol Oates' romaner om makt, raseproblematikk og kjønn er store fortellinger i både tid og tema. Foto: Dustin Cohen / Pax
Annonse

Den tiende boken av Joyce Carol Oates er nå ute på norsk. Og de ti utgjør knapt en fjerdedel av hennes samlede romanforfatterskap. Vi har altså med en produktiv forfatter å gjøre, men det høye antallet utgivelser har ikke gått på bekostning av kvalitet: Oates’ romaner om makt, raseproblematikk og kjønn er store fortellinger i både tid og tema.

Leseren må stålsette seg for å gå inn i Oates’ univers, også denne gangen er det bekmørkt. Hovedpersonen Violet Rue Kerrigan er tolv år og minst i en søskenflokk på syv. Faren er en alkoholisert Vietnam-veteran som manner opp sønnene sine ved å slåss med dem. Brødrene, et produkt av sin far, bruker dagene på å drikke, slåss og kødde rundt. En dag blir det alvor når de småkriminelle brødrene ender med å drepe en av skolens mest fremragende elever. Han er tilfeldigvis svart, de er ikke det. Med Violet som eneste vitne står familiens ære og faller på om hva hun velger å gjøre med det hun vet.

Alene i verden. Violet angir brødrene sine, og skriver seg med det ut av familien. For Kerrigan-familien er altså dette ingen heltemodig handling, men snarere et så stort svik at Violet må på fosterhjem. Alene i verden blir hun et lett bytte for menn med dårlige hensikter. Mennesker – eller egentlig menn – som skal ta vare på Violet, gjør alt annet enn det. Vi følger henne gjennom tenårene og til hun nærmer seg tretti, i sine evinnelige forsøk på å forsones med familien og seg selv.

Annonse