00:00 - 27. mars 2020

Mørket i begynnelsen

Fortellingene om aidskrisens begynnelse viser behovet for skepsis overfor det lineære.

Aktivister mot virus: Demonstranter i New York City i juni 1983. Foto: Barbara Alper/Getty Images

I tallene ser vi først og fremst etter avslutninger på fortellingen. Hvis så mange er smittet der, hvor mange vil bli smittet her? Blir vi som Italia eller som Sør-Korea? Flater vi ut kurven? Kan jeg dø, statistisk sett? Kan noen jeg er glad i dø, reelt sett?

Når vi ikke prøver å forutse regnskapet, ser vi etter begynnelser. Epidemiologer gjør det for å lære, for slik å kunne påvirke tallene. Demagoger og de konspirasjonsteoretisk anlagte gjør det for å håndtere frykten, henholdsvis for å styre den og for å tåle den – det går stort sett utover de vanlige: kommunistene, jødene, uønskede småkryp og hemmelige våpenfabrikker. Behovet for å finne noen å skylde på kommer ofte til uttrykk i stereotypier.

Sakte film. And The Band Played On av Randy Shilts er det store journalistiske verket om den amerikanske aids-krisen på åttitallet. Shilts var journalist i avisen San Francisco Chronicle, og lenge alene i den allmenne pressen om å skrive inngående om den mystiske sykdommen som rammet spesielt homofile menn i byen. Da epidemien nådde hovedstrømmen (og kjendisene) mot siste halvdel av åttitallet, benyttet han seg av notatene og kildene han hadde opparbeidet seg over fem år, og organiserte fortellingen om virusets spredning i dagbokform. Ved gjenlesning nå, slår det meg som en uunngåelig måte å strukturere en fortelling om en epidemi på.

Annonse