Annonse
12:01 - 06. mars 2020

Instapoesien lever

På internett. Og utenfor. Bare fortsett forbi boden med de hjemmestrikkede sokkene.

Annonse

Den såkalte instapoesien – det vil si poesi publisert på bildedelingstjenesten Instagram (tror vi) – har de siste ukene vært gjenstand for debatt i den norske litteraturoffentligheten, uten at det har etterlatt seg noe stort avtrykk i Morgenbladets spalter. Hvorfor ikke? Svaret er enkelt: Litteraturredaksjonen vet knapt hva instapoesi er, og vi har slettet alle appene fra telefonen fordi vi fikk fnatt av sosiale medier.

Da gjenstår det bare én løsning hvis vi skal henge med i tiden. Heldigvis er det en hevdvunnen løsning (noen vil si: løsningen på alt) her i Morgenbladet: Vi ringer en forsker. Nærmere bestemt stipendiat Camilla Holm ved Oslomet, som arbeider med en doktorgradsavhandling om instapoesi.

Holm forklarer at instapoesien ikke er så lett å definere, men det dreier seg om å publisere dikt som bilder, gjerne på bildedelingstjenesten Instagram, men folk tar også i bruk andre sosiale medier som Facebook og Tumblr (ikke spør).

Annonse