Annonse
00:00 - 27. mars 2020

Infiserte rom

For William S. Burroughs er mennesket smittebæreren og språket det viruset vi overfører på hverandre og på omgivelsene.

Også språket: William S. Burroughs (1914–1997) viser oss at det ikke bare er virusene som er virale i en akutt situasjon. Foto: Ukjent fotograf / Getty Images
Annonse

Språket er et virus: Denne temmelig oppsetsige påstanden fra den amerikanske forfatteren William S. Burroughs (1914–1997) har fått fornyet relevans. I all sin enkelhet gaper den trolig over altfor mye, samtidig som den med kynisk klarhet slår fast det vi allerede ante fra før: at pandemien omfatter et sett med verbale advarsler, prosedyrer, forhåndsregler og «forordninger» som brer om seg med – ja, viral effekt. Dette gjør naturligvis ikke pandemien mindre reell, men det tydeliggjør den tette forbindelsen mellom viruset som mikroorganisme og språket som smittebærer av farefulle ideer og truende forestillinger.

I disse dager utkommer Burroughs’ bok Kjangs i havet i Øyvind Bergs norske oversettelse. Boken, som opprinnelig er fra 1991, var den siste Burroughs utga i sin levetid. Den inneholder flere av forfatterskapets mest dominante trekk og danner slik sett en fargerik dobbelheliks av Burroughs’ litterære ideer: sammenkjedingen av rus, hallusinasjoner, paranoia, vold og grotesk seksualitet på den ene siden, humor på den andre. 

I det ytre dreier det seg om en røverhistorie fra slutten av 1600-tallet, der den franske sjøkapteinen Mission prøver å opprettholde orden blant desertørene og de frigitte slavene i kolonien Libertatia på Madagaskar. I kolonien råder det «full religiøs og seksuell frihet» – den eneste lovovertredelsen som kan straffes med døden, er lemurdrap.

Annonse