Annonse
00:00 - 13. mars 2020

Folket, først og fremst

Lenge har vi forstått populismen som et symptom på andre utviklingstrekk. Men nye dører åpner seg når den franske demokratiforskeren Pierre Rosanvallon undersøker den som ideologi, skriver Simen Ekern.

Le peuple: Pierre Rosanvallon mener det er klare og stadig sterkere likheter mellom høyre- og venstrepopulismen i Frankrike, skriver Simen Ekern. På bildet marsjerer Marine Le Pen, lederen av Front National (nå Rassemblement National), på 1. mai 2013. Til venstre i bildet ser vi daværende talsperson, Floriant Philippot. Foto: Jerome Sessini / Magnum Photos / NTB scanpix
Annonse

Det er ti år siden presidenten for Det europeiske råd mente «populisme» var den største trusselen mot Europas fremtid. Det er tre år siden «populisme» ble kåret til «årets ord» av Cambridge University Press. Det er halvannet år siden Barack Obama hevdet at fremveksten av populistbevegelser baner veien for en «ny autoritær trussel».

I det samme tidsrommet har antallet bøker, podkaster og artikkelserier om populisme blitt stort nok til å fylle et lite liv, i alle fall hvis man også tar med bøkene, podkastene og artikkelseriene av dem som mener «populisme» er et tomt skjellsord, en skral unnskyldning for manglende forståelse av hvilke utfordringer verden egentlig strir med.

Den anerkjente populismeanalytikeren Cas Mudde har nylig hevdet at mange burde bevege seg videre: Mye av det som kalles populisme i dag, burde heller betegnes som «nativisme», eller rett og slett som en ny variant av ytre høyre-politikk, slik den beskrives i hans bok The Far Right Today (2019). Det hele kan fremstå som litt rotete for både lek og lærd, men nå har en av Frankrikes mest kjente demokratiteoretikere kommet til unnsetning for en skikkelig opprydding.

Annonse