00:00 - 27. mars 2020

En ytre vilje

Hos Kjell Askildsen minner ufriheten som følger av å være anklaget, om ufriheten i å frykte at man er syk.

Mistenkt: Carl Lange i Kjell Askildsens novelle med samme navn blir mistenkt for en forbrytelse begått utenfor Tøyen Bad. Anklagen sniker seg inn i ham som en sykdom. Foto: Atelier Rude / Oslo Museum

Når to politimenn uanmeldt kommer på døra hos Carl Lange, hovedpersonen i novellen med samme navn fra Kjells Askildsens Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten (1983), føler den 48 år gamle, aleneboende mannen seg noe «beklemt». Han ber dem ikke om å sette seg ned, og gjør det ikke selv heller. At politimennene er nettopp svære og fysisk inntrengende, men samtidig tause, får ham til å te seg skyldig i en forbrytelse han ennå ikke vet hva er.

En mindreårig jente er blitt voldtatt, får han vite. I nærheten av Tøyen bad, klokken halv elleve kvelden før. Lange stiller hverken spørsmål eller gir uttrykk for empati. Den unge jenta, som har rukket å avgi sin forklaring til politiet om overfallet, har i tillegg gitt «et godt signalement som rommet et par særegne karakteristika». Gjerningspersonen må ha vært rundt femogførti, med grått, halvlangt hår og iført lyse kordfløyelsbukser. Frakken han bar, forteller de, var av en type jenta aldri hadde sett før. Beskrivelsen passer både Lange, bukse og frakk. Han er mistenkt.

Før politimennene forlater leiligheten, noterer Lange seg navnet på én av dem: Hans Osmundsen.

Annonse