00:00 - 27. mars 2020

Bøker er verktøy til å tenke med, og nå trenger vi dem mer enn på lenge, skriver Bernhard Ellefsen.

Bøker er verktøy til å tenke med, og nå trenger vi dem mer enn på lenge, skriver Bernhard Ellefsen.

For noen få uker siden feiret familien vår tre bursdager på rad og rekke. Disse marsdagene fortoner seg hvert år som en slags halvt frivillig festival: Etter to barnebursdager og et familieselskap hadde seksti mennesker vært innom huset vårt. Siden har det bare vært oss her. Jeg sitter og skriver dette sent på kvelden, etter at de samme barna har lagt seg. De har hatt hjemmeskole i dag. Og jeg har møtt en kollega for å hente noe datautstyr. Vi sto på to meters avstand på et fortau og snakket i et par minutter. Beklemt. Begge lengtende tilbake til det digitale, smittefrie kommunikasjonsverktøyet vi ellers bruker nå.

På veldig kort tid har nye instinkter festet seg i kroppen: tastene på en kortterminal, dørhåndtaket i en butikk, for ikke å snakke om det helt umulige, seksti mennesker i mitt eget hus på en uke! De nye instinktene har stengt ned skoler og barnehager. Butikker og restauranter har mistet kundene sine, det samme har alle som jobber med reiseliv. Instinktene har tatt jobber og trygghet, de har omkalfatret hverdagsliv. De har satt hele vårt forkvaklede økonomiske system på spill. Og de er ment å redde mange mennesker fra å dø. For de fleste av oss er det en hel evighet siden begynnelsen av mars. Og det er en hel evighet igjen til neste uke.

Vi vet så lite om dagene, ukene og månedene som kommer. Usikkerheten er eksistensiell, men også helt pragmatisk: Situasjonen er grunnleggende sett uoversiktlig, samtidig som veldig store ting står på spill.

Annonse