Annonse
00:00 - 27. mars 2020

Badet som mental tilstand

På badet er en uforutsigbar historie om åpne og lukkede systemer.

Liv og død i badekaret: Romanen På badet har flere trekk til felles med Jacques-Louis Davids maleri av mordet på Jean-Paul Marat (1793). Foto: Royal Museums of Fine Arts of Belgium (utsnitt)
Annonse

I den franske maleren Jacques-Louis Davids versjon av mordet på Jean-Paul Marat (1793), ser man den døde revolusjonshelten ligge sammensunket i badekaret, med et brev i den ene hånden og en fjærpenn i den andre. Den i sin tid kontroversielle lederen hadde visstnok en hudsykdom, og tilbrakte derfor store deler av dagen sin i badekaret, der han tenkte, arbeidet og ga audiens til medsammensvorne. Den siste han tok imot, var en ung kvinne som var utsendt for å ta livet av ham, under dekke av å skulle overbringe en viktig beskjed. Marat levde og døde på badet.

I belgiske Jean-Philippe Toussaints På badet fra 1985 finnes ingen kvinnelig morder – i hvert fall ikke i faktisk forstand. Likevel inneholder romanen flere elementer som kan minne om omstendighetene rundt det kjente billedkunstmotivet. Det er nettopp leken med det abstrakte og det konkrete som gjør at boken er stimulerende lesning akkurat nå, når frykten for åpne og lukkede systemer, det vi kan se, eller ikke kan se, men må forholde oss til likevel, opptar oss.

Membranen og mennesket. «Da jeg begynte å tilbringe ettermiddagene på badet, regnet jeg ikke med å slå meg ned der; nei, jeg fordrev noen gode stunder i badekaret, lå og mediterte, av og til fullt påkledd, stundom naken. Slik begynner romanen om den navnløse «27 snart 29 år» gamle jeg-personen i På badet.

Annonse