00:00 - 21. februar 2020

Om smak og behag kan man så visst diskutere

Etter å ha lest Knut Stene-Johansens rike bok om smaken, kunne man fristes til å tro at hele filosofihistorien dreide seg om mat og drikke.

Kokekunst: Med Smakens politikk lærer Knut Stene-Johansen oss at den kulinariske kunsten fordrer den samme hengivelsen av sine dyrkere som andre kunstverk, skriver Morgenbladets anmelder. Illustrert ved Theude Grønlands Fruktbilde (1858). Foto: Børre Høstland / Nasjonalmuseet

I årevis serverte den lærde og matglade Knut Stene-Johansen – under psevdonymet Kimmeridge – interessante og utfordrende petiter i Morgenbladet. De dreide seg gjerne om mat og drikke, om ganens konkrete erfaringer og deres rolle i samfunn og kulturhistorie. Nå har han levert en sammenfatning av sine refleksjoner som han har all ære av: Smakens politikk.

Boken vil kanskje provosere dem som ikke er fortrolige med den franske filosofien fra renessansen til våre dager. Han vil også utfordre dem som gjerne mener at mat og drikke skal konsumeres snarere enn diskuteres. Det skjønne og den gode smaken engasjerer først og fremst dem som ikke er redde for noen øyeblikks hvile fra det nyttige og det lønnsomme.

Moralismen midt imot. Stene-Johansen vet hva han snakker om, og han serverer perspektiver på et persongalleri som gir mye å glede seg over. Ved første blikk kan boken virke noe udisiplinert, men den byr på en rekke tråder som vil skape og formidle en ekte filosofisk undring. Fra forfatterens side er boken et samleverk som oppsummerer en flittig restaurantgjests samlede livserfaringer. Strukturen i byggverket ble, i mitt tilfelle, først tydelig etter annen gangs gjennomlesning.

Annonse