09:40 - 14. februar 2020

Microtreller i tusenårsriket

Det er for mye googling i samtidslitteraturen.

Teknokrati: Anna Wieners Uncanny Valley handler om årene hun tilbragte som ufaglært funksjonær i Silicon Valley. Foto: Adam Berry / Getty Images

Hva er ikke blitt endret av digital teknologi? Litteraturen er definitivt blitt det. Mot slutten av Uncanny Valley, Anna Wieners glimrende memoarbok om årene hun tilbragte som ufaglært funksjonær i den viltvoksende teknologibransjen i Silicon Valley forrige tiår, forteller hun om forsøkene på å unnslippe det ideologiske teknokratiet hun er omgitt av, ved å lese bøker på papir. Men i samtidslitteraturen er det ingen hjelp å få, skriver hun. Språket er fullt av datapunkter og tynne historiske paralleller, «detaljer så finstemte at de bare kunne ha vært utvunnet av en febrilsk kveld med søkemotor-spørsmål». Forfatterne er like internettavhengige som alle andre.

Hun har selvfølgelig rett, uten at jeg har systematisert empirien (den teknokratiske greia å gjøre): Det er for mye googling i samtidslitteraturen. En glede da, at Wieners beretning fra de globale, digitale merkevarenes verden nærmest er helt uten egennavn. Ingen av selskapene vi bevisstløst eller motvillig forholder oss til er navngitt, de dukker heller opp i lett abstrakte henvisninger som «the social network everyone hated». 

Kanskje er det for å unngå å bli saksøkt, eller kanskje er det mild kontramarkedsføring, men mangelen på egennavn viser seg å være en av de mest vellykkede ideene i boken. Slik får leseren både komiske karakteristikker og spennende gjetteleker, men først og fremst er det effektivt som underliggjøring. Så lett nullstilles assosiasjonene til program- og merkevarene som på skremmende kort tid er blitt så allestedsnærværende at hverdagen er vanskelig å forestille seg uten. Så lett avsløres det tidstypiske som tidløst, og det permanente som selvpålagt. Med beskrivelse. Litteraturen består.

Annonse