Annonse
00:05 - 07. februar 2020

Metoo-bevegelsen i Mexico har skapt nye fellesskap, skriver Carina Elisabeth Beddari.

Metoo-bevegelsen i Mexico har skapt nye fellesskap, skriver Carina Elisabeth Beddari.

Metoo, Mexico: Det nye med den meksikanske metoo-bevegelsen i mars 2019 var at kvinnene navnga dem som hadde utsatt dem for overgrep og trakassering. Her demonstrerer kvinner mot vold i Guadalajara i 2019. Foto: Francisco Guasco / EPA / NTB scanpix
Annonse

Forrige søndag var jeg til stede på en debatt om kvinner i forlagsbransjen under bokmessen Rrréplica i Mexico by. I panelet satt både kvinner med egne småforlagsprosjekter og redaktører på større forlag. Alle som snakket, uttrykte sinne over å bli møtt med forbigåelser, infantilisering, antagelser om at man er en forfatters kone, ikke redaktør, seksuelle kommentarer, og så videre. 

I motsetning til i Norge, er også den administrative og redaksjonelle delen av litteraturbransjen i Mexico dominert av menn. Under debatten ble det snart iltert påpekt at disse mennene – som vitterlig var til stede på bokmessen – var fraværende som publikum, og vel anså dette som «kvinneproblemer».

I mars 2019 ble dette sinnet gjort til et konkret felles anliggende, da emneknaggen #metoo fikk gjennomslag i sosiale medier, halvannet år etter at den dukket opp lenger nord på kontinentet. Kvinner fra kultur- og mediebransjen postet sine historier om trakassering og overgrep på Twitter under emneknagger som #metooescritoresmexicanos (#metoomeksikanskeforfattere) og #metooperiodistasmexicanos (#metoomeksikanskejournalister).

Annonse