Kunsten å leve et vilt og mytologisk liv

---

Kortkritikk

Alejandro Jodorowsky og José Ladrönn

THE SONS OF EL TOPO, vol. 1–2

144 sider

Archaia 2018, 2019

---

I en alder av 91 er det lite å si på den fransk-chilenske filmregissøren, forfatteren og tegneserieskaperen Alejandro Jodorowskys aktivitetsnivå. I 2013 og 2016 regisserte han de to selvbiografiske spillefilmene The Dance of Reality og Endless Poetry, og i fjor laget han dokumentaren Psychomagic: An Art That Heals, om sitt egenutviklede system for mytopoetisk eksponeringsterapi. Lenge forsøkte han også å skrape sammen penger til en oppfølger til sitt store internasjonale gjennombrudd – den esoteriske westernfilmen El Topo (1970) – før han bestemte seg for å fortsette sagaen i tegneserieformat med tegner José Ladrönn.

Andre bind av The Sons of El Topo utkom nylig på engelsk, og fortsetter historien om den fromme Abel og hans bror Cain, som er dømt til å aldri bli sett på av et levende menneske som straff for sine blodige synder. I Jodorowskys verden spiller mytologien en rolle sammenlignbar med den tyngdekraften spiller i vår egen. Religion er historiefortelling, det hellige og det profane er to sider av samme mynt, og skjebnens fryktinngytende sans for ironi erstatter illusjonen om fri vilje med en naturlovsmessig dragning mot ødipale forviklinger.

Ladrönns tegninger skjenker Jodorowskys perverse, karnevalistiske prosesjon av religiøs og populærkulturell ikonografi en harmoni og en skjønnhet som er fraværende i den opprinnelige filmen. Mens El Topos bilder og fraser etser seg fast i hukommelsen, er The Sons of El Topo et verk man husker fordi man velger å vende tilbake til det, av egen fri vilje.