00:00 - 28. februar 2020

Ikke mobb kameraten min

Nils-Øivind Haagensens nye bok er blottet for radikalitet.

Nils-Øivind Haagensen har samlet sine politiske leilighetsdikt fra de siste årene. Foto: Baard Henriksen / Oktober

Kortkritikk

Nils-Øivind Haagensen

Det uregjerlige

132 sider

Oktober 2020

På sitt sterkeste kan poesien romme en radikalitet som ikke bare er «politisk» i konvensjonell forstand, men som rykker ved forutsetningene for tenkningen vår om samfunnet. I overskridende øyeblikk kan den vise oss at kulturens dominerende ideologi – den forbrukerkapitalistiske – har en utside, at andre måter å leve, sanse og organisere samfunn på er mulig. I dette ligger poesiens umistelighet.

Nils-Øivind Haagensens nye bok – som samler politiske leilighetsdikt skrevet de siste par årene, etter sigende publisert i sosiale medier – er blottet for slik radikalitet. «hvis jeg hadde våget å skrive / et dikt om me too», skriver han i et dikt om metoo. «det er ikke FrP som er slem / lik og del / det er AP / lik og del», skriver han i en pliktskyldig raljerende regle. «det er den einskilde draumen me ber på / at noko liberalistisk skal skje», skriver han, og det er ikke bare Olav H. Hauge som må til pers, Jakob Sande ryker også med, trur eg.

Her er politikk et spørsmål om å stemme (lyserødt) ved valg, drømme om en tid da sosialdemokratiet ikke hadde mistet grepet, gjøre til latter akkurat de politiske meningsmotstanderne som «vennene» også misliker, piske seg selv som hvit mann, og alt sammen i et språk som viser at Haagensen er den opprinnelige instapoeten. Epigonen Trygve Skaug har for eksempel overtatt den samme, klamme «vi»-formen som Haagensen bruker på sitt mest innsmigrende.

Miljøet kollapser omkring oss, flere av verdens største demokratier har valgt høyreradikale statsledere som setter menneskeverdet under press på global skala, og Øst-Europas «illiberale demokrater» frikjenner sine land for medansvar i holocaust. Men for Nils-Øivind Haagensen er det Kjell Ingolf Ropstad som er trusselen. Disse diktene er ingen protest, de er et sedativ.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Kanskje vi kan åpne noen flere dører inn til virkeligheter som vi kanskje ikke engang ante at finnes?»