Annonse
00:00 - 21. februar 2020

Fornuft, følelse og duvende bryster

Bergsveinn Birgisson bruker en islandsk klimakrise fra 1783 til å undersøke det vitenskapelige verdensbildets begrensninger.

Ut i naturen: Helten i Bergsveinn Birgissons nye roman tar fatt på en reise gjennom Island som skal ta ham stadig lenger unna den vitenskapelige skråsikkerheten som tidsånden har lært ham, han finner sågar selve livsvannet. Foto: Michael Peuckert / Imagebroker / NTB scanpix
Annonse

Etter å ha lest den seneste romanen til den islandske norgesvennen Bergsveinn Birgisson, som nok er mest kjent for den sansningssterke og på alle måter saftige lille boken Svar på brev frå Helga, blir jeg sittende og tenke på et maleri. Og ikke et hvilket som helst maleri, men et av de mest berømte fra renessansen, nemlig Hans Holbein den yngres «Ambassadørene». Riktignok er det malt nøyaktig 250 år før handlingen i Birgissons roman utspiller seg, men det uforglemmelige motivet av to fløyelskledde staskarer som under hvert sin studentikose hodeplagg titter direkte på oss, omgitt av kunnskapens og den skjønne kunstens instrumenter, og med en hodeskalle foran seg som påminnelse om vår forgjengelighet, rommer så mange av de motsetningene Birgisson undersøker.

Det gåtefulle maleriet, som har vært gjenstand for århundrer med fortolkningsstrid, viser en gryende tro på betydningen av – for ikke å si overlegenheten til – den menneskelige, opplyste tanke. De matematiske og kartografiske redskapene i bildet forteller oss om en verden under oppmåling. I 1533 var den så vidt begynt. Der Birgisson tar sats, i 1783, som for eksempel er fem år etter Carl von Linnés død, var målingen og sorteringen og den stadige belysningen av nye vitenskapelige felt og geografiske blindflekker i sannhet tidens øredøvende melodi. Og nettopp året 1783, da Island opplevde et av sine aller verste vulkanutbrudd i historisk tid, skulle stille den nordiske opplysningen på prøver som er gefundenes fressen for den entusiastiske forfatter av historiske romaner.

Den endelige løsningen. Vulkanutbruddet varte i mange måneder fra sommeren 1783 og var en nesten ufattelig katastrofe for det ikke særlig folkerike Island, og faktisk også for store deler av Europa. Hungersnød og sykdom som følge av klimaendringer og nedfall av giftige stoffer tok livet av hver femte islending. Antallet husdyr på øya ble drastisk redusert. Og det hjalp ikke at Island var under en ikke akkurat sjenerøs dansk administrasjon.

Annonse