Et stykke Norge

Vi kastes inn i verden, skriver Heidegger. Det ligger ingen nødvendighet i dette. Verden venter ikke på oss. Den ville klart seg fint uten oss. Men her er vi altså, født på et vilkårlig tidspunkt og et like vilkårlig sted. Selv kom jeg til verden på Farsund sykehus den 28. november 1953. Men hva innebærer det? Hva betydde det for meg å bli født i Norge på 1950-tallet?

For å forstå meg selv må jeg nødvendigvis også forstå Norge. Et lite barn vet jo ingenting om den verdenen det er blitt født inn i. Likevel former den barnet, enten det vet det eller ikke.

Om å gjøre seg selv til et eksempel. Spørsmålet om hvorfor man i det hele tatt skal bry seg om andres personlige historie er alltid relevant i forhold til memoarer og selvbiografier. Simone de Beauvoir skriver i forordet til Moden alder at «Enten det er Samuel Pepys eller Jean-Jacques Rousseau, enten man er middelmådig eller eksepsjonell, hvis et individ fremstiller seg selv på en ærlig måte, angår det mer eller mindre alle. Det er umulig å kaste lys over sitt eget liv uten her og der å belyse andres».