00:00 - 14. februar 2020

Et moderlig hespetre

Fra fulle folk og Elizabeth Strouts uforglemmelige Olive Kitteridge skal du høre sannheten.

Det hverdagslige: Forfatter Elizabeth Strout viser frem små øyeblikk av klarhet i menneskenes liv, som løfter den ordinære tilværelsen til store fortellinger. Foto: Joss McKinley

«Håper noen skyter meg hvis jeg havner på dette stedet», sier Olive Kitteridge til en bekjent hun møter når hun avlegger en visitt på et gamlehjem. Tanken er til å forstå. Men si det høyt på vei inn døra? Dette er Olive i et nøtteskall: uforskammet, for ikke å si upraktisk, direkte. Vi humrer med Elizabeth Strout når hun senere plasserer sin hovedperson på et lignende hjem, og hun mot formodning trives.

Tolv år etter at Elizabeth Strouts Olive Kitteridge først kom ut er oppfølgeren Olive, igjen å finne på norsk (org. 2019). I mellomtiden har HBO laget en smart og underfundig miniserie basert på boken om den fryktinngytende lærerinnen. En trenger imidlertid hverken å ha lest boken eller sett serien. Olive, igjen er en frittstående bok om Olive, hun skjeller deg ikke ut hvis du leser denne først.

De tvetydige øyeblikk. I forrige bok forlot vi henne da ektemannen Henry døde. Når hun nå er tilbake er det mye som har forandret seg, hun har pensjonert seg og giftet seg på nytt. Men Olive er fortsatt et moderlig hespetre. Med et språk som er like følsomt som det er direkte skildrer Elizabeth Strout livet til forskjellige mennesker som bor i den fiktive småbyen Crosby, Maine.

Annonse