Annonse
00:00 - 17. januar 2020

Vi kan gjerne knuse flere bokormmyter, skriver Ane Farsethås.

Vi kan gjerne knuse flere bokormmyter, skriver Ane Farsethås.

De gamle leser mer enn før, og de unge langt mindre. Illustrasjonsfoto: Chris Ware / Getty Images
Annonse

En ny rapport fra BI «knuser bokormmyten» lyste det fra Klassekampens forside 9. januar. Saken fortalte om en statistikk av lesing som viser at den norske gjennomsnittsbokormen sluker 8,5 bøker i året, noe som er nesten 40 prosent lavere enn hva bokbransjens egne tall viser. Disse tallene har også tidligere vært under kritisk søkelys, og svaret fra Forleggerforeningen (som er en av bestillerne) har vært at utviklingstrekk og endring er viktigere enn tallet i seg selv.

Også BIs tall er høyt, men spriket har ført til spissformuleringer, og naturlig nok gjort at man stiller spørsmål om forlagsbransjen baserer seg på ønskedrømmer snarere enn fakta.

Går man litt bak overskriftene, kan avviket vise seg å ha en mindre spektakulær forklaring. Som forskningsleder Anne Britt Gran selv sier, handler det mye om metode, fordi BIs undersøkelse er korrigert for andre faktorer enn den som meningsmålingsinstituttet Ipsos gjør for bransjen. Men dersom Ipsos skulle endre sin metodikk, ville det ugyldiggjøre fremtidige undersøkelsers sammenlignbarhet med tidligere resultater.

Allerede abonnent?
Fra
189 kroner
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning.
Du får alt stoffet som er i papiravisen,
eksklusive nettsaker, eAvis
og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse