00:00 - 10. januar 2020

Utsiden som forsvant

Den viktigste kunsten i menneskets geologiske tidsalder er den som synliggjør mennesket som natur, skriver Sigurd Tenningen.

Antropocen: I den menneskeskapte tidsalderen, antropocen, lagres menneskelig aktivitet og industriell ekspansjon i jordsmonnet og atmosfæren. Her fra kanalgraving i Yangtse-elven i Kina. Foto: Adrian Greeman / Construction Photography / Getty Images

Livet på kloden er i dramatisk forandring. Utviklingen skaper en uklar horisont av nye forventninger og premisser. Kanskje kunne man kalle det en ny situasjon, som peker mot at vi er trådt inn i den menneskeskapte tidsalder, antropocen. Her forsvinner ikke lenger følgene av menneskelig aktivitet og industriell ekspansjon sporløst ut i ingenting, men lagres tvert imot i jordsmonnet og atmosfæren, for så å vende tilbake i et stadig tettere sammenkoblet kretsløp. Deler av kunsten responderer allerede på denne situasjonen, noe som stiller kunstkritikken overfor andre spørsmål. For hva vil det si at jorda endrer seg?

I diskusjonene rundt den geologiske epokebetegnelsen antropocen opereres det med en rekke ulike startpunkter. Noen mener epoken ble innledet med den gradvise overgangen fra nomadiske livsformer til jordbrukskulturer for 10–12 000 år siden, mens andre peker på viktigheten av enkeltstående hendelser, som oppfinnelsen av dampmaskinen eller detoneringen av den første atombomben. Uansett hvilket startpunkt man setter for epoken synes alle å være enige om at vi nå er forbi uskyldstilstanden, og at vi er kommet dit at menneskeheten har utviklet seg til en naturkraft med ugjenkallelig innvirkning på livsbetingelsene og miljøet.

I en slik situasjon opererer mennesket ikke lenger i en isolert sfære omgitt av en utside. Tvert imot er vi intimt forbundet med jord, luft og vann, og med den øvrige biosfæren. Dette er ikke bare et skifte i grad, men også i art: For første gang erkjenner vi at vi befinner oss i en tidsalder hvor mennesket ikke står overfor naturen som en fremmed, men tvert imot er blitt dens viktigste aktør for endring.

Annonse