00:00 - 17. januar 2020

Rusens franske alfabet

Trilogien om Vernon Subutex er et vilt og voldsomt kurs i utenforskapets nyanser, skriver Willy Pedersen.

Treffende essays: Franske Virginie Despentes har i Vernon Subutex-trilogien presise analyser av veien mot sosial marginalitet. Foto: J.F Paga / Gyldendal

Frankrike slutter liksom ikke å være Frankrike: Bare de siste tre årene har vi sett utslettelsen av det sosialistiske partiet og valget av Emmanuel Macron til president, den unge politiske broileren fra enmannspartiet «En Marche!» (Fremad!) som siterer Molière fra minnet og klemmer Trumps neve til amerikaneren blir rød i kinnene. Vi har sett de gule vestene ta sats i en protest mot økte drivstoffpriser og utvikle seg til (enda) en bevegelse som kjemper på bred front mot det enorme skillet mellom økonomisk og kulturelt høyt og lavt i Frankrike. Og vi har sett (enda) en langvarig og lammende streik i transportsektoren.

Mens disse ytterst franske begivenhetene har avløst hverandre, har samtidslitteraturen deres vært dominert av en avdanket platesjappeeier ved navn Vernon Subutex. Han kom til i en romantrilogi skrevet av forfatteren Virginie Despentes, utgitt i årene 2015-2017, altså på terskelen til Macron, vester og streik. Også her er det motsetningen mellom innenfor og utenfor fortellingen kretser omkring. Med Vernon har Despentes skapt et tidsbilde som både har personlighet og analytisk slagkraft.

Den komplekse trilogien kretser rundt Vernon Subutex som har drevet platesjappa Revolver i Paris og levd i et miljø med rock, fest, dop og skiftende damer. En rå musikkbransje og Spotify presser ham ut av markedet, butikken går konk. Han sover først på sofaen hos venner, men drifter så inn i hjemløshet og ender på parkbenkene i Paris. Rundt ham samler det seg en gjeng av alkoholiserte uteliggere, en grådig filmprodusent, en pornostjerne, en smellvakker transkvinne, et profesjonelt nettroll og en kokainsniffende aksjespekulant

Annonse