00:00 - 03. januar 2020

Mani, maleri, meieri

En kunsthistorisk detektivhistorie med digresjonen som metode.

Tegnet datteren: Generasjoner av svenske barn er vokst opp med Ivar Arosenius' bildebok Kattresan, som består av tegninger av datteren Lillian som rir ut på eventyr på kattens rygg. Tegningen er hentet fra boken.

To jenter sitter og blir portrettert, ikke helt avslappet. Den ene har lyse fletter og lys kjole, og hendene samlet i fanget. Den andre har mørkt hår, blå kjole og øyenbrynene skeptisk hevet. Begge skjeler lett, så de ser på oss med ett øye og har det andre festet på noe bak ryggen vår. I bakgrunnen synes noen grener med grønne blader, et plankegjerde, blålige åser. Bildet er malt i 1920-tallets saklige stil av «den på alle måter forsvunne kunstneren Anton Dich».

Anton Dich er obskur, som Fredrik Sjöberg fastslår tidlig i sin nye bok, men jenta til høyre på bildet vokste opp i kunstens rampelys: Lillan Arosenius, døpt Eva i 1906. Hun var 15 år da bildet ble malt, og det er gjennom hennes familie at Sjöberg kan reise ut av dobbeltportrettet, ut på en snirklete ferd fra sørsvensk meieridrift på 1870-tallet til bohemliv i Paris og til sin egen biografi, via provinsielle loft, auksjonshus og nysgjerrige brevvekslere.

Ut i verden på en katt. Lillan var «den svenske kunsthistoriens mest avbildede barn», skriver Sjöberg. Hennes far var Ivar Arosenius, et ungt stjerneskudd på Sveriges kunsthimmel i 1900-tallets første tiår. Han malte og tegnet sin datter fra hun var et spedbarn, med smittende ømhet. Generasjoner av svenske barn har vokst opp med hans bildebok Kattresan, der Lillan rir ut på eventyr på kattens rygg.

Annonse