Annonse
00:00 - 24. januar 2020

Kvinner i knivseggtider

Med klaustrofobisk kraft beskriver Bookerpris-vinneren Melkemannen et beleiret kvinneliv, men ikke helt uten glimt av lys.

«The Troubles»: Romanen Melkemannen foregår i det som synes å være Belfast på 1970-tallet, under den nordirske borgerkrigen, skriver anmelderen. Bildet er fra 1971, da soldater patruljerte gatene etter at det brøt ut konflikter i Belfast, som reaksjon på den britiske regjeringens beslutning om å sende påståtte medlemmer av IRA i fengsel uten rettssak. Foto: Alain Dejean / Sygma / Getty Images
Annonse

Å lese innebærer å vende seg vekk fra verden for å lære den å kjenne; det som foregår inne i en leser, kan ingen se. Og fordi fruktene blir til i det skjulte, har lesekunsten flere ganger opp igjennom historien blitt hevdet å være en farlig aktivitet. Særlig kvinnelige lesere har skapt frykt, for hva slags ideer kunne vel ikke en tekkelig kvinne få dersom hun slapp fritt inn i bøkenes verden? Da lesing ble demokratisert på 1700- og 1800-tallet, kunne det at en kvinne tok med seg en bok i sengen være like moralsk bekymringsfullt som at hun tok på seg selv i sengen, ettersom begge disse ensomme gledene kunne risikere å gjøre deg selvstendig.

Selvbergede kvinner blir heller ikke bejublet i nordirske Anna Burns bookerprisvinnende roman Melkemannen, der den attenårige fortelleren har vokst opp under et regime av ekstrem sosial kontroll. Hennes eneste faste følge gjennom byen er attenhundretallsromanene hun leser imens hun går; slik skaper hun seg et rom det mistroiske samfunnet som omgir henne ikke slipper inn i. Men bydelens folkeslarv fordømmer denne uhyggelig avvikende oppførselen, og snart oppdager hun at lesevanene har gjort henne til offer for et helt nabolags paranoia.

Navnløst. Melkemannen foregår i det som synes å være Belfast på 1970-tallet, under den nordirske borgerkrigen. (Og bare noen år før Roald Dahls Matilda leste sine første Dickens-romaner på den andre siden av Irskesjøen, altså.) De politiske og geografiske knaggene er tydelige nok, romanens «statsfornektere» og «statsforsvarere» viser åpenbart til de ulike grupperingene og terrororganisasjonene under «The Troubles». Foruten årstallet plasserer Burns likevel ikke romanen helt bestemt i historien, hun holder døren åpen for en mer allegorisk fortelling om et samfunn i «knivseggtider», et sted med overvåkningskameraer i hver busk og bilbomber på hvert hjørne, en by som «blomstra av mistanker, antakelser og unøyaktigheter».

Allerede abonnent?
Fra
189 kroner
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning.
Du får alt stoffet som er i papiravisen,
eksklusive nettsaker, eAvis
og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse