Annonse
08:19 - 30. januar 2020

Kakofoniens gavedryss

Omtrent hundre språk snakkes av mer enn 500 personer i Sverige. Nå er det kommet en bok som beskriver de førti vanligste. Boken viser at de fleste av oss kan mindre om det faktiske kulturelle mangfoldet i våre egne samfunn enn vi liker å tro.

Boken Sveriges språkflora speiler Norden i dag; et avsides, men livlig verdenshjørne som inneholder et kakofonisk mangfold av dialekter, sosiolekter og multietnolekter. Foto: Julian Finney / Getty Images
Annonse

Anbefalt bok

Sofia Malmgård og Morena Azbel Schmidt

Sveriges språkflora: Handbok för ett flerspråklig samhälle

Morfem 2019

Det er nesten bare i Sverige at det stadig er en god og ukontroversiell idé å sette sammen en bok som denne, og det var på en konferanse om oversettelse i Göteborg at jeg snappet den opp. Da jeg var ferdig med mitt foredrag, fikk jeg i gave en flott, blågul aluminiumssylinder fylt av uspiselige tørre kjeks, som ufortjent hadde fått navnet Fika (alle vet jo at fika er kanelbulle til kaffen, minst), men jeg fikk også nok et eksemplar av Sveriges Språkflora. Den jeg hadde kjøpt, ga jeg derfor videre til Tore Rem, som ikke bare er språkmenneske og internasjonalt anerkjent Ibsen-kjenner, men også direktør for Universitetet i Oslos satsing UiO:Norden. For denne boken speiler Norden i dag; et avsides, men livlig verdenshjørne som inneholder et kakofonisk mangfold av dialekter, sosiolekter og multietnolekter; et område som har fått flerspråklighetens blomstrende impulser i gave.

Sveriges språkflora er følgelig ikke komplett, men forfatterne har fått plass til over førti språk, fra amharisk til vietnamesisk. Hvert språk får et oppslag på to til seks sider, som redegjør for omtrentlig antall brukere, litt om språkets særtrekk, skriftsystem og grammatikk, og hvilken posisjon språket har i det svenske samfunnet. Det er en saklig og nyttig bok som er innrammet av en fyldig innledning og et systematisk sluttkapittel som presenterer prinsippene og utfordringene for oversettelse og tolking, med egne avsnitt om blant annet layout og teksting. Idealleseren er kanskje en begynnende oversetter, men boken har noe å fortelle alle som er over middels interessert i språk, identitet eller flerkulturalitet.

Samisk og somali. De fleste språkene er kommet inn i landet etter midten av forrige århundre, men også gamle minoritetsspråk som finsk og romanes er behandlet. Sverige har fem nasjonale minoritetsspråk (samisk, jiddisch, finsk, romanes og meänkieli, tidligere kjent som tornedalsfinsk). De har vært etablert i landet i flere hundre år, men blir gradvis svekket. Med nyere minoritetsspråk kan situasjonen være omvendt. Somali, som nå tales av rundt 60 000 mennesker i Sverige, blir ikke bare styrket i land som Sverige på grunn av innvandringen, men også generelt. Det var først i 1972 at somali ble etablert som skriftspråk, og det er fremdeles ustabilt med hensyn til stavemåter, diakritiske tegn og vokabular. Statsbygging og skriftlighet er redskaper til å høvle ned ujevnheter og produsere likhet. Kuriøst nok er standardiseringen av somali delvis finansiert med svenske midler.

Tolking og oversettelse. Oversettere må være oppmerksom på fysiske forskjeller og ikke bare de meningsbærende. For eksempel må oversettere fra svensk til finsk sørge for at det blir ryddet ekstra plass, ettersom finske ord har en tendens til å være lengre enn de svenske. Oversettelse fra tegnsystemer som ikke markerer konsonanter (som arabisk) eller som blander logogrammer og stavelser (som japansk), skaper også spesielle utfordringer.

Hyllands bokhylle

Thomas Hylland Eriksen har skrevet mange bøker, men lest enda flere.

Hver uke presenterer han en bok han synes flere burde få med seg på morgenbladet.no.

Men kjennskap til kontekst og regional variasjon er også viktig. Når du skal oversette fra svensk til spansk, vil det gjøre noe fra eller til om de tiltenkte leserne befinner seg i Sverige, Spania, Mexico eller Argentina. Enten det er snakk om en bruksanvisning eller en diktsamling, er oversettelse vanskeligere enn mange tror.

Tolking er kanskje enda vanskeligere. Det forutsetter ikke bare et godt språkøre, men fullstendig tospråklighet, noe som ikke er nødvendig for dem som oversetter tekster. Tolking kan være særlig problematisk når man ikke har å gjøre med et standardisert språk, men ett som hovedsakelig er muntlig. Innen kurdisk finnes en dialektvariasjon som er nesten like svimlende som innen arabisk, og de to hovedvariantene kurmanji og sorani kan skrives med tre alfabeter. Det er ikke opplagt at en tyrkisk kurder uten videre kan tolke en irakisk kurder.

Flerkulturaliteten på alvor. Hvor mye som skal til før man kan påstå at man kan et språk, kommer an på. Å føre en samtale om hverdagslige ting, lese en avis eller se en nyhetssending krever selvfølgelig mindre enn å skrive en artikkel eller oversette en novellesamling, og det er bare noen få som på strak arm kan oversette novellesamlingen begge veier.

Jeg har alt sagt at Sveriges språkflora er både lærerik og nyttig. Men den er også en håndbok for dem som vil ta flerkulturaliteten på alvor. Det er jo noe tankevekkende at det lever noen tusen eritreere i Norge, mens bare noen få nordmenn vet hvilke språk som snakkes i landet. Eller at det knapt oversettes en bok fra urdu til norsk, femti år etter at den pakistanske innvandringen begynte. Kanskje bøker som denne kan bidra til å flytte blikket nok til at det oppstår nysgjerrighet på kulturen i innvandrernes opprinnelsesland. Den er uansett et nødvendig bidrag til allmenndannelsen.

Hyllands bokhylle

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse