Annonse
00:00 - 03. januar 2020

I ordsyklonen

Dag Herbjørnsrud prøver seg på en og annen innvending i sine samtaler med Thomas Hylland Eriksen. Han skal ha for forsøket.

Tankespringer: Thomas Hylland Eriksen leverer overraskelser gjennom forbausende assosiasjoner i samtale med Dag Herbjørnsrud. Sistnevnte får Eriksen til å sitte stille og tenke ferdig. Arkivfoto: Katinka Hustad
Annonse

Dag Herbjørnsrud er kommet på den utmerkede ideen å rundspørre Thomas Hylland Eriksen, en av ytterst få norske akademikere som knapt trenger presentasjon, om alt mellom himmel og jord.

Sjangeren kan man diskutere. Det er ikke vanlige intervjuer det er tale om. For Herbjørnsrud vil gjerne delta i diskusjonen om aktuelle temaer i den moderne verden på like fot med Hylland Eriksen. Det skal godt gjøres, for Eriksen har for lengst posisjonert seg som en allviter – ikke noe menneskelig er ukjent for han og hans vitenskap. Og vi tror på ham, fordi det han påstår, vitner om en sjelden glede over ny kunnskaper og overraskende innsikter.

Høflig overkjørt. Det går ikke an å si seg uenig med Thomas Hylland Eriksen uten å nekte seg selv en god munnfull av ferske, perspektivfulle lærestykker. Herbjørnsrud er velforberedt, men blir likevel høflig overkjørt. «Overkjørt» er kanskje ikke det rette ordet. Snarere overveldet – slik de fleste andre er blitt som har fulgt den ordhage sosialantropologens veivalg opp gjennom årene. Eriksen lar seg ikke målbinde. Han har alltid lest en bok som du ikke har rukket å lese. Men det som imponerer meg mest, er hans milde og forsonlige vesen.

ALLEREDE ABONNENT?
Fra 189 kr på første termin
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse