00:00 - 10. januar 2020

I drøm og opprør

Den svenske poeten Athena Farrokhzad dikter for å gjøre oss i stand til endring.

I bevegelse: Athena Farrokhzad er en drømmer og en opprører både i og utenfor sine dikt. Foto: Carla Orrego Veliz / Bonnier

«For å dikte må man ville noe annet og mer enn å dikte», sa debutanten Georg Johannesen i intervjuet «På kafé med drømmeren og opprøreren» i forbindelse med Dikt 1959. Den vrange klassisisten er den norske poeten jeg oftest tenker på mens jeg leser svenske Athena Farrokhzads andre egne diktsamling, I rörelse (2019).

Også Farrokhzad er en drømmer og en opprører både i og utenfor sine dikt. Hun har bidratt i flere kollektive utgivelser og skriver både kritikk og dramatikk ved siden av poesien, men for den svenske offentligheten er hun vel så kjent som feminist og aktivist. Johannesen er altså neppe den mest åpenbare forgjengeren, men de to har både et skarpt lynne og en lett agitatorisk stil til felles – i tillegg til et kjærlig valgslektskap med den tyske dikteren Bertolt Brecht.

Ikke-kvalitative rim. I Farrokhzads debutsamling, Hvitverk (2013, norsk overs. 2016), kommer en innvandrerfamilies historie frem gjennom et kor av utsagn som «Onkelen min sa: Hva skal det bli av oss nå som vi har kjempet befrielsen frem / med samme midler som holdt oss fanget». Med sine rytmiske gjentagelser og variasjoner kunne debutdiktene bringe tankene til Brecht, og den slagferdige stilen er bevart i årets samling. Men I rörelse er ikke like helhetlig. Her står hvert dikt for seg, og mange av dem er skrevet til ulike prosjekter og antologier, demonstrasjoner eller som svar på hendelser. Dikt til forsvar for streikeretten, dikt skrevet til åpningen av Folkets Hus i bydelen Bagarmossen i Stockholm og dikt tilegnet Malmös antifascister står side om side.

Annonse