00:00 - 17. januar 2020

I den teoretiske tombola

Den danske kritikeren Lilian Munk Rösing kjører Lars von Trier gjennom en velkjent kvern, men med overraskende resultat.

Gruppeknald: Det tidlige mesterverket Idiotene (1998) er en av filmene Lilian Munk Rösing får mest ut av i sin energiske bok om Lars von Trier. Foto: Polfoto / NTB scanpix

Susan Sontags innflytelsesrike essay «Against Interpretation» fra 1966 er et av de mest sentrale kulturkritiske utspillene etter krigen. Det konkrete, sanselige kunstverket blir fullstendig oversett i samtidens hardhendte fortolkningspraksiser, skriver hun. Og den tradisjonelle, varsomme tilførselen av betydningslag som tidligere dominerte i litteratur- og kunstkritikken er erstattet av en aggressiv utgraving av mening, som ødelegger kunstverket og den flertydige, moderne kunsten som sådan. I stedet for en hermeneutikk, konkluderer hun så berømt i essayets siste setning, trenger vi en kunstens erotikk.

Når jeg leser den danske litteraturforskeren og kritikeren Lilian Munk Rösings nye, lille bok om Lars von Trier får jeg et bilde i hodet. Jeg ser for meg en ung Rösing, som har lest Sontags «Against Interpretation» for første gang og kikker opp fra boken. Rösing, som i dag er uoffisiell nordisk mester i høyt abstraksjonsnivå, kaster på nakken, ler høyt og rått, vender seg mot medstudentene, og erklærer selvsikkert: Ingen fortolkning, sier du? En kunstens erotikk, sier du? Hold my beer.

Annonse