Annonse
00:00 - 17. januar 2020

I den teoretiske tombola

Den danske kritikeren Lilian Munk Rösing kjører Lars von Trier gjennom en velkjent kvern, men med overraskende resultat.

Gruppeknald: Det tidlige mesterverket Idiotene (1998) er en av filmene Lilian Munk Rösing får mest ut av i sin energiske bok om Lars von Trier. Foto: Polfoto / NTB scanpix
Annonse

Susan Sontags innflytelsesrike essay «Against Interpretation» fra 1966 er et av de mest sentrale kulturkritiske utspillene etter krigen. Det konkrete, sanselige kunstverket blir fullstendig oversett i samtidens hardhendte fortolkningspraksiser, skriver hun. Og den tradisjonelle, varsomme tilførselen av betydningslag som tidligere dominerte i litteratur- og kunstkritikken er erstattet av en aggressiv utgraving av mening, som ødelegger kunstverket og den flertydige, moderne kunsten som sådan. I stedet for en hermeneutikk, konkluderer hun så berømt i essayets siste setning, trenger vi en kunstens erotikk.

Når jeg leser den danske litteraturforskeren og kritikeren Lilian Munk Rösings nye, lille bok om Lars von Trier får jeg et bilde i hodet. Jeg ser for meg en ung Rösing, som har lest Sontags «Against Interpretation» for første gang og kikker opp fra boken. Rösing, som i dag er uoffisiell nordisk mester i høyt abstraksjonsnivå, kaster på nakken, ler høyt og rått, vender seg mot medstudentene, og erklærer selvsikkert: Ingen fortolkning, sier du? En kunstens erotikk, sier du? Hold my beer.

Allerede abonnent?
Fra
189 kroner
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning.
Du får alt stoffet som er i papiravisen,
eksklusive nettsaker, eAvis
og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse