Hundre ting som definerer ordet «vi»

---

Anbefalt bok

Neil MacGregor

A History of the World in 100 Objects

London: Penguin 2012

---

Det er ikke lenger forsvarlig å utgi en bok der tittelen begynner med «The History of». Det åpenbare alternativet er «A History of». Det skyldes flere forhold, men først og fremst to: (a) Enhver historiefortelling gjengir et bestemt utvalg av hendelser i fortiden, og (b) den knytter dem sammen på en måte som ikke gir seg selv, men tvert imot er valgt av fortelleren. Det finnes mange mulige løsninger på overfloden av hendelser og den raskt voksende litteraturen om dem, for eksempel å snevre inn fokus så mye at man er i stand til å si noe nytt.

A History of the World in 100 Objects representerer en annen løsning. Denne boken, som jeg nylig gjenoppdaget under et forsøk på å rydde i hyllene, begynte som radioprogram og lever stadig videre som podcast. Forfatteren er British Museums direktør, og hver gjenstand blir tilgodesett med et lite dypdykk på fem–seks sider. Samtlige objekter er hentet fra museets samling. Noen av dem verdensberømte, som Rosetta-steinen eller Dürers forsøk på å tegne et dyr han aldri hadde sett (et neshorn), enkelte er kostbare og unike, mens andre hører hjemme i hverdagslige kontekster.

Om noen skulle ha vær i tvil, har et kulturhistorisk museum med noen års fartstid mange ganger flere gjenstander i sine magasiner enn det noen gang vil være i stand til å stille ut. British Museum stiller i en egen klasse her. Ikke bare var museet tidlig ute (grunnlagt i 1753), men det ble også tidlig et utstillingsvindu for imperiet der solen aldri gikk ned. Samlingene vokste nesten like raskt som imperiet på 1800-tallet. Om de hundre gjenstandene som er valgt ut av MacGregor og hans medarbeidere, går det ikke an å si at de representerer «et tverrsnitt» eller at hver av dem er «typiske» for en epoke. Å omtale noe som typisk er jo en risikabel øvelse.

Vell av detaljer.

Bredde og kronologi er to av kriteriene som har vært anvendt her. Her er både jøde og greker, aristokrat og slave, mann og kvinne, og tidsmessig spenner utvalget fra håndøksene homo habilis laget for nesten to millioner år siden i Olduvai Gorge, til en kinesisk solcelledrevet lampe fra 2010.

Dette er ikke en bok du leser fra perm til perm. Kanskje den optimale rytmen for tilegnelse er den samme som i podcasten, altså rundt én episode om dagen, gjerne over frokostbordet eller på vei til eller fra arbeid. Hvert eneste lille kapittel tilbyr nemlig en flom av assosiasjoner, et vell av detaljer og mer enn nok å tenke over det neste døgnet.

Siden jeg skriver denne teksten i Accra, er kapittel 87 nærliggende som eksempel. Det handler nemlig om en tromme som ble hentet til museet fra Virginia. Ashanti-staten i det nåværende Ghana var rik og mektig, kjent i ettertid for bronseskulpturer og filigransarbeid, og ashantiene deltok aktivt i slavehandelen. De solgte som regel folk fra andre etniske grupper, men også andre ashantier (også kjent som asante og akan). Den ghanesisk-britiske filosofen Kwame Anthony Appiah har i denne sammenhengen påpekt at han nedstammer fra slavehandlere både på farssiden og morssiden.

Akan-trommens opprinnelse var ukjent helt til botanikere ved Kew Gardens kunne fastslå at den var laget av et vestafrikansk treslag. Det var med andre ord en slave som hadde klart å få den med seg på overfarten. Imidlertid viser det seg at det opprinnelige trommeskinnet var blitt ødelagt, og skinnet på trommen i British Museun stammer fra en geit en av eierne må ha kjøpt av indianere.

Hybridisering.

Faktisk er de fleste gjenstandene som beskrives i 100 Objects, produkter av handel, impulser utenfra og kulturell hybridisering. Det gjelder definitivt for gjenstanden som beskrives i kapittel 57, nemlig Hedvigs beger.

Den hellige Hedvig var adelig, men var så from at hun gikk barbent, gikk i sølibat (riktignok etter å ha født syv barn) og hjalp de spedalske. Hun var laget av stoffet som skapte helgener i Polen på 1200-tallet. Hennes angivelige beger (det finnes tolv av dem totalt) hadde den magiske egenskapen at det gjorde vann til vin, noe som gledet hennes ektemann. Hedvig var nemlig avholdskvinne, og på denne tiden var vin sunnere enn vann ettersom sykdommer ofte var vannbårne.

---

Hyllands bokhylle

Thomas Hylland Eriksen har skrevet mange bøker, men lest enda flere.

Hver uke presenterer han en bok han synes flere burde få med seg på morgenbladet.no.

---

Begeret er et forseggjort stykke kunsthåndverk – MacGregor sier at om man ikke visste bedre, kunne man gjettet på at det var et skandinavisk art deco-produkt fra 1930-årene – men hvor kom det fra? Forskning har nå vist at glasset i Hedvigs begere ikke er laget av europeisk pottaske, men av soda-aske. Araberne produserte denne typen glass, og kvaliteten på glasset og ornamentene er langt høyere enn noe europeere var i stand til å lage på denne tiden.

Så viser det seg at Hedvigs svoger, kongen av Ungarn, tilbrakte mye tid i handelsbyen Acre (i det nåværende Israel), og ettersom motivene på glasset – en ørn, en griff, en løve, blomster – forbindes med Sentral-Europa, går det an å anta at han kan ha bestilt dem av en arabisk kunsthåndverker.

Skattkiste.

En del gjenstander er for store til å stilles ut: Du må stadig reise til Giza for å se pyramidene. For å beskrive første halvdel av det 20. århundret i den nordatlantiske verden, ville det ikke ha vært unaturlig å velge en atombombe eller en skyskraper, mens Øst-Asias tidlige 21. århundre er innrammet av containerskipet. Men dette er ingen innvending. 100 Objects er en skattkiste som forteller oss om hvem vi er. Vi er det sanne, det gode, det skjønne, men også det grusomme og barbariske. Men mest av alt er vi relasjoner.