Annonse
14:18 - 10. januar 2020

Fångad av en Desert Storm

Riad Sattouf skildrer sin omflakkende barndom i Frankrike og Midtøsten som en vedvarende kulturkrasj.

Annonse

Kortkritikk

Riad Sattouf

Fremtidens araber – Barndom i Midtøsten (Del IV: 1987-1992)

280 sider

Minuskel 2019

Fire bind inn i Riad Sattoufs selvbiografiske storverk, har det aldri vært mer åpenbart at Fremtidens arabers store, internasjonale popularitet skyldes at den bekrefter vestlige fordommer mot den arabiske verden, samtidig som den ikke enkelt kan avfeies som et produkt av rasisme eller islamofobi. Fransk-syriske Sattouf skildrer sin omflakkende barndom i Frankrike og Midtøsten som en vedvarende kulturkrasj, der hverken han eller resten av familien noensinne blir boende lenge nok på et sted til å føle seg hjemme. Selv språkene glemmer de.

På denne måten finner de store politiske og religiøse utviklingslinjene i 80- og 90-tallets Midtøsten sin vei inn Riads dagligliv, hvor de spilles ut som grovkornet situasjonskomikk. Fremtidens araber skildrer multikulturalisme i én familie, og i fjerde bok skrus spenningen til når Abdel-Razak får jobb ved et universitet i Saudi-Arabia, og lar seg oppildne av landets autoritære lære. Moren Clementines tålmodighet er på bristepunktet. Riad er i pubertetens vold.

I de første bindene synes det åpenbart at Fremtidens araber var en tragedie, og tittelen en ironisk referanse til den en gang så sekulære Abdel-Razaks ferd inn i konservativ islamisme. Når fembindsverket nærmer seg slutten trer imidlertid opphavsmannens unge jeg frem som en kandidat til tittelrollen. Den identitetsforvirrede Riad forstår stadig mer av hvordan ting henger sammen, og hans passivt registrerende barneøyne er i ferd med å forvandles til det vurderende blikket til en ung, fransk-syrisk mann.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse