Annonse
00:00 - 17. januar 2020

En død er en død er en død

Cesilie Holcks nye kortroman søker forsoning med døden, og uttrykker samtidig et desperat ønske om mer liv.

Fritert fisk: I Cesilie Holcks «Til døds» møter vi en en far som kunne finne på å servere stekte gullfisker i datterens barnebursdag. Foto: Imagebroker / Konrad Wothe / NTB scanpix
Annonse

«Min fars dødsleie er et mesterverk», tenker Yvonne, den 23 år gamle hovedpersonen i Cesilie Holcks essayistiske kortroman Til døds. Hun sitter på rommet der hennes lungekreftsyke far er blitt plassert, og lar seg overvelde av omgivelsenes tilfeldigheter: «Dynetrekket er blitt sydd, stikkontaktene montert i veggen, av hvem, hvor er de nå, alle disse hendene som skånsomt, helt uten å vite om det, til sammen har gjort dette til stedet hvor min far skal dø?»

Trist klovn. Forholdet mellom far og datter i Til døds kan minne om tyske Maren Ades spillefilm Min pappa Toni Erdmann (2016). I filmen drar en mann på uanmeldt besøk til sin overarbeidede og ensomme datter. Han kler seg ut med parykk og løstenner, og oppsøker datterens arbeidsplass, i rollen som eksentrisk forretningsmann. Han insisterer på at den nokså mislykkede kostymeleken er moro, og tvinger datteren til å forholde seg til alter egoet hans.

I likhet med Min pappa Toni Erdmann, minner også Til døds om et fortærende rollespill. Men i historien om Yvonne og hennes far, er det sykdommen som er kostymet, og Den døende som er alter egoet. Etter hvert fortrenges også alt av spillerom.

Allerede abonnent?
Fra
189 kroner
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning.
Du får alt stoffet som er i papiravisen,
eksklusive nettsaker, eAvis
og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse