00:00 - 24. januar 2020

Barndom på nåde

En ny familiehistorie minner oss på at holocaust ikke nødvendigvis var over da forfølgelsene tok slutt.

Tre ansikter: Lien de Jong fotografert omtrent da krigen sluttet, i uniformen til Den sosialistiske ungdomsforeningen i 1946, og sammen med familien hun bodde hos i landsbyen Bennekom fra slutten av 1943. Alle foto: Privat, fra boken

Holocaust er en avgrunn av spørsmål som aldri vil få noe svar. Ett av dem er hvorfor vesle, liberale Nederland var det landet i Vest-Europa som sendte flest av sine jødiske borgere i døden, utenom Tyskland. 107 000 nederlandske jøder ble deportert i løpet av andre verdenskrig. De aller fleste ble drept.

To av dem var foreldrene til Lien de Jong fra Rotterdam. I august 1942, noen uker før Liens niårsdag, får hun vite at hun skal bo hos en annen familie en stund. Moren fjerner den gule stjernen fra Liens klær, og hun får beskjed om at hun aldri, aldri må fortelle noen at hun er jøde. De som tar imot henne, er besteforeldrene til Shakespeare-forskeren Bart van Es, som nå har oppsøkt den aldrende Lien for å nøste opp i historien.

En åpen dør. Liens fortelling er ikke unik. Mens nederlandske myndigheter, under påtrykk fra okkupantenes fanatiske sendemann Richard Seyss-Inquart, sporet opp og deporterte jøder med sadistisk nidkjærhet, tok mange familier det motsatte valget, og åpnet sine hjem for barn de aldri hadde møtt. Hvor mange av oss kan si med hånden på hjertet at vi ville vært like modige selv?

Annonse