Annonse
00:00 - 03. januar 2020

All makt til selskapet

Historien om Det britiske østindiakompaniet er en advarsel om hva som skjer når et selskap blir en stat.

Et slags Game of Thrones: Én måte å lese William Dalrymples The Anarchy på, er som en slags fantasy-roman, om enn fra virkeligheten. India på 1700-tallet var et klyp-meg-i-armen-eventyr av et sted, et avansert samfunn som fungerte etter annet sett regler, skriver anmelderen. På bildet er det satiriske printet The children of India worshipping the golden calf av J. Berry (1788). Foto: British Museum
Annonse

Hvordan ble Østen vunnet? Eller, kanskje mer presist, tapt? Den 31. desember 1600 fikk en gruppe på 218 aksjonærer i London innvilget et royal charter som ga dem rett til å opprette Det engelske østindiakompaniet. Denne kongelige dispensasjonen ga det nystartede selskapet tollfrihet og enerett for handel og skipsfart i området øst for Kapp det gode håp – størstedelen av verden, med andre ord. Som en del av dispensasjonen lå retten til å underlegge seg og styre områder, og til å opprette stående militære enheter.

Opprinnelig var planen å ta opp kampen med Det nederlandske østindiakompaniet som på den tiden tjente store penger på krydderhandel, supplert med det vi dag ville kalle sjørøvervirksomhet. Men det viste seg snart at dette var vanskelig. Nederlenderne – og til en viss grad også portugiserne – var for rike og dyktige til at de klossete og underfinansierte engelskmennene klarte å albue seg inn på dette lønnsomme markedet. I stedet etablerte kompaniet seg i India, der de tok til å splitte og herske, drepe, plyndre og herje.

Større enn Romerriket. I boken The Anarchy: The Relentless Rise of the East India Company forteller den prisbelønte reiseforfatteren og historikeren William Dalrymple, som for øvrig også, trass i betydelig aldersforskjell visstnok er firmenningen til Virginia Woolf, historien om hvordan et handelsselskap huset i et beskjedent bygg i Leadenhall Street i London på kort tid ble det mektigste selskapet verden hadde sett, en kommersiell virksomhet og en stat i ett. På det meste hersket kompaniet over flere mennesker enn hva det romerske imperium gjorde på sitt mest omfangsrike. Selskapet var Loven, deres undersåtter uten rettigheter, deres ansatte kun ansvarlige overfor aksjonærene hjemme i England. Dalrymple begrenser sin bok til å handle om kompaniets herjinger i India. Mens det der fungerte som en privat, profittdrevet stat, var den kinesiske virksomheten mer som et narkokartell som tvang Kina til å kjøpe store mengder opium.

Allerede abonnent?
Fra
189 kroner
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning.
Du får alt stoffet som er i papiravisen,
eksklusive nettsaker, eAvis
og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse