Bøker

Suveren underholdning

Akk, hvorfor komme trekkende med Michel Houellebecq i en oppsummering av årets beste bøker?

Akk, hvorfor komme trekkende med Michel Houellebecq i en oppsummering av årets beste bøker, denne provokatøren som folk like gjerne vil pynte seg med å like som med å ta avstand fra? Da Underkastelse utkom i 2015, skrev Sandra Lillebø at hun, gitt forfatterens misogyni, i fremtiden kanskje heller ville finne seg «andre ting å lese». Jeg deler Lillebøs irritasjon, men jeg regner like fullt franskmannens farser for å være suveren underholdning.

---

Kulturell adventskalender

Hver dag før jul velger Morgenbladets kritikere ut ett kulturelt høydepunkt fra året som er gått.

3. desember: Michel Houellebecq. Serotonin. Oversatt av Tom Lotherington. Cappelen Damm 2019.

---

I Serotonin forlater den desillusjonerte landbruksingeniøren Florent-Claude Labrouste sitt blodløse ekteskap med et forsvinningsnummer; på en diett bestående av antidepressiva velter han seg i meningsløshet på luksushotell etter luksushotell. Men den rene interesseløshet forblir en drøm, for noe i ham lokker ham til møter med fortidige kjærester og venner. Mye er blitt skrevet om landbruksopprøret Florent-Claude blir vitne til når han besøker studievennen Aymeric, som har slått seg opp som gårdbruker med tre hundre melkekyr. Viktigere enn hvorvidt Houellebecq har forutsett de gule vestene, er presisjonen i hans skildringer av dagens landbruk. Hans individorienterte dekadansefortellinger slipper samfunnet uvanlig langt inn i detaljene.

For meg er likevel komikken det fremste ved Serotonin, og den ligger i romanens provokasjonsiver. Det sjelløse frieriet til mitt indre svin er ikke spesielt morsomt, men Houellebecq kler av forfengeligheten som ligger i å ville «si ting slik de egentlig er» på lattervekkende vis. Få ting er mer jålete enn å bringe sitt barbariske grums til torgs, men det er flere enn Houellebecqs fortellere som lar seg friste av rollen som frittalende sannsiger.

Mer fra Bøker