Kommentar

Halvkvalte skrik fra hyenens mage

Vi som aldri har opplevd krig og akutt knapphet, må lese for å begynne å forstå hva som står på spill hos dem som blir flyktninger. Etiopia er et brukbart sted å begynne; landet gikk fra vondt til verre og deretter til verst. Omtrent da flyktet forfatteren av denne boken.

---

Anbefalt bok

Nega Mezlekia

Notes from the Hyena’s Belly. An Ethiopian Boyhood

London: Picador 2001

---

Årets fredsprisvinner Abiy Ahmed er en atypisk politiker. Han er svært ung til afrikansk statsleder å være (født i 1976). Han har sørget for å få mange kvinner inn i regjeringen, og ikke minst har han arbeidet for fred og forsoning, ikke bare med Eritrea, men også blant landets mange, kulturelt til dels svært forskjellige etniske grupper. Selv er han sønn av en muslimsk far og en kristen mor, og tilhører det tallrike, men marginale oromo-folket. Etiopia har i mange hundre år vært dominert enten av tigrayaene eller amharaene, og det er deres territorium som er det historiske Etiopia, før erobringen av Oromia og Ogaden på slutten av 1800-tallet.

Man får lyst til å lese annet enn journalistikk og samfunnsforskning for å oppdatere seg om dette landet, som mange frykter er i ferd med å bli totalt overkjørt av kinesiske interesser, og som har karret seg gjennom tiår av ekstrem brutalitet og grusom hungersnød. «Live Aid»-konserten i 1985 var en direkte følge av en etiopisk sultkatastrofe, og mange etiopiske flyktninger i Norge har arr på kroppen etter tortur.

Delt by.

Nega Mezlekia har også noen fysiske arr, etiopieren som flyktet til Canada på 1980-tallet etter å ha deltatt i motstanden mot Mengistus terroregime. Der ble han forfatter, og for sin debut, memoarboken Notes from the Hyena's Belly, fikk han strålende mottagelse og en høythengende pris.

Notes er en tradisjonell, men velskrevet og engasjerende, fortelling om en gutt som vokser opp i den perifere byen Jijiga nær grensen til Djibouti. Byen er delt i to – de kristne i nord, muslimene i sør. De fleste innbyggerne er somaliere, men Mezlekia selv tilhører det gamle herrefolket, amharaene. Da han var i tenårene, erobret marxistene i Derg-juntaen makten fra Haile Selassie, noe som satte sluttstrek for det syv hundre år gamle solomoniske dynastiet. Det nye regimet lovet rettferdighet og jordreformer, men stemningen surnet da utrenskningene og arrestasjonene skjøt fart.

Fra pikaresk til tragedie.

Historien begynner på 1960-tallet når fire år gamle Nega blir sendt på skolen, en stråhytte med en voldelig lærer og antikvert pedagogikk. En senere lærer spesialiserer seg på å formidle folketro og kulturelle tvangsnevroser som at du blir drept av lynet dersom du kaster en ball over hodet på en som står over deg i hierarkiet. De komiske innslagene fortelles tørrvittig uten pynt og kommentarer, og bringer tankene i retning av den unge V. S. Naipauls satirer fra Trinidad. Også senere, når Nega og hans venner engasjerer seg i rettighetskamp på vegne av jordløse bønder og blir slått helseløse av keiserens soldater, beholdes den økonomiske, nøkterne formen. Dette kan delvis skyldes forfatterens språklige begrensninger (språkvaskeren Anne Stone hevdet at hun praktisk talt hadde skrevet boken), men resultatet er effektivt og hardslående der det trengs.

Boken utvikler seg fra pikaresk til tragedie, men hele veien strør forfatteren om seg med myter og skrøner. Blant annet får vi del i den svimlende kompliserte fortellingen om en svindler som lurte alle både to og tre ganger, og et annet høydepunkt er historien om askeladden som fortalte kongen en allegori om maur som var så ulidelig og uendelig at kongen til slutt ga ham halve kongeriket for å få fri.

Bakgrunnen for kaoset.

Når det regner i Jijiga, forvandles bakken til gjørme, men vanligvis er det støv som virvles opp og trenger inn i alle tekstiler og kroppsåpninger. Etter solnedgang holder folk seg innendørs. Da inntar hyenene byen.

I likhet med antropologien, har litteraturen potensial til å gjøre det hjemlige fremmed og det fremmede hjemlig. Guttene i Jijiga kaster også papirkuler på læreren når han står med ryggen til, mens voksne menn som har fri drikker seg fulle når de har munnen full av khat. Om kvinnene får vi vite mindre, med unntak av Negas mor.

Stemningen blir gradvis mørkere. Etter Mengistus maktovertagelse i 1974, går situasjonen fra vondt til verre, og det blir vanskelig for opposisjonelle å finne fotfeste. Sett at du er mot føydalismen; så blir den avskaffet gjennom en marxistisk revolusjon. Sett at du deretter havner på kant med regimet, som vilkårlig og paranoid fengsler, torturerer og myrder potensielle opposisjonelle, og verver deg til den eneste opprørsstyrken med troverdighet, nemlig den somaliske. Sett at du så oppdager at somalierne ikke bryr seg om deg, som er amhara, ettersom deres prosjekt er løsrivelse fra den etiopiske staten de er tvangsmessig innlemmet i. Hva gjør du da?

---

Hyllands bokhylle

Thomas Hylland Eriksen har skrevet mange bøker, men lest enda flere.

Hver uke presenterer han en bok han synes flere burde få med seg på morgenbladet.no.

---

Du begynner å studere historie ved universitetet. Nettopp dette gjør Nega, og han – og leseren – begynner å forstå bakgrunnen for kaoset og misnøyen. Og så begynner krigen igjen når somaliske styrker okkuperer byen. Familien hans har ikke annet valg enn å forlate alt og flykte. Underveis forteller Nega oss eventyret om apene som erklærte krig mot løvene, før han vender tilbake til virkeligheten og konkluderer med at løvene i distriktet trolig nå lærer sine barn at det mest barbariske av alt er å drepe sine naboer, slik den somaliske hæren nå gjorde.

Mens familien er på det sultneste, minner Nega seg selv om den amhariske versjonen av eventyret om mannen som kokte suppe på en spiker. Boken fortsetter å veksle mellom myte og virkelighet, og i bakgrunnen lyder drønnene fra sovjetiske kanoner. Et halvautomatisk gevær koster like mye som et par kilo mel. Senere kommer Nega til Addis Ababa der vold, tyveri og prostitusjon er blant de viktigste yrkene. Til slutt utbryter han at han skulle ønske han var født i et annet univers.

Slik var Etiopias hverdag i mange år. De som sår tvil om hvorvidt Abiy Ahmed er en verdig fredsprisvinner, trenger å bli minnet om bakgrunnen. For eksempel ved å lese denne boken.

Mer fra Kommentar