Bøker

En dikter i kjensgjerninger

Eilert Sundt-tilstanden er et sylskarpt langdikt som først og fremst handler om kunnskap.

Med rette har essayist, kritiker og forfatter Espen Stueland gitt sitt seneste verk sjangerbetegnelsen «sakpoesi». Ikke bare er hans diktmonografi over folkelivsgranskeren Eilert Sundt åpenbart poesi, den springer også like til saken på en måte som i hvert fall fikk denne leserens tanker til å spinne i turbofart. Stueland kan hoppe bukk over det biografiske pliktløpet så mange av Sundts tidligere formidlere er blitt hengende fast i, og heller konsentrere seg om hvorfor den innflytelsesrike og selvlærte samfunnsforskeren ikke bare er historisk viktig, men også vesentlig, for oss, akkurat nå.

---

Kulturell adventskalender

Hver dag før jul velger Morgenbladets kritikere ut ett kulturelt høydepunkt fra året som er gått.

15. desember: Espen Stueland, Eilert Sundt-tilstanden, Oktober 2019.

---

For meg er Eilert Sundt-tilstanden en bok som først og fremst handler om kunnskap. Det er Sundts følsomhet for og evne til å fortolke ulike former for kunnskap Stueland så lysende får frem: Den kunnskapen som sitter i hendene, som sitter i de konkrete ordene om praktiske sedvaner eller fysiske omgivelser, som sitter i måter å være sammen på.

Det handler også om Eilert Sundts egen kunnskap. Hans faglige virke var svært mangfoldig, men på et punkt var han helt konsekvent livet gjennom: Samfunnet og politikken må bygges på kjensgjerninger, ikke antagelser.

Stuelands saklige poesi er helt avstemt mot disse ulike undersøkelsene av kunnskap – lesningen er et intellektuelt eventyr fra begynnelse til slutt. Diktverket formidler også tragedien Eilert Sundt på en måte som ingen av hans tidligere biografer har maktet. At Stueland har valgt nettopp denne formen, et saklig dikt om Sundt, fremstår som like deler selvfølgelig og vidunderlig vellykket.

Mer fra Bøker