Bøker

Da den døve mistet stillheten

Normalt blir spørsmålet om meningen med det hele mer ugjennomtrengelig med alderen.

Hva er en «god» bok? Det kommer an på hvem som leser, og hvem som spør. Boken er jo ikke bare en ting, men en henvendelse fra person til person, fra forfatter til leser. Bøker blir viktige og uviktige avhengig av den situasjonen forfatter og leser faktisk befinner seg i. Noen ganger treffer en tekst en nerve på det viset at de fleste kjenner seg igjen, eller vil kjenne seg igjen, før eller siden. En voksen person bruker like mye krefter på avviklingen av et livsprosjekt som det en gang brukte på konstruksjonen av et liv. Normalt blir spørsmålet om meningen med det hele mer ugjennomtrengelig med alderen. Man finner seg i at de forløsende svarene ikke står i kø. Men resignasjon og takknemlighet kan rimeligvis være en kilde til glede. Særlig der hvor regnestykkene ikke umiddelbart går opp.

---

Kulturell adventskalender

Hver dag før jul velger Morgenbladets kritikere ut ett kulturelt høydepunkt fra året som er gått.

8. desember: Per Arne Dahls Sårbarhetens kraft. Om å finne styrke når du er svak (Gyldendal 2019)

---

Biskop Per Arne Dahl har mistet hørselen og tar utgangspunkt i sin relativt trivielle sykdomshistorie for å forstå litt mer av forholdet mellom styrke og svakhet i det eksistensielle rommet som alle er utlevert til. Presten bruker – som seg hør og bør – tapserfaringen til forstå noe mer av det vi kunne kalle «menneskets lodd». Her er ingen utlærte. Nakne kom vi til verden, og nakne skal vi forsvinne herfra. Per Arne Dahl har imidlertid en sjelden evne til å skille det trivielle fra det allmennmenneskelige. Det trivielle er, som vi vet, temmelig kjedsommelig. Det allmennmenneskelige, derimot, er et levende mysterium.

Hovedtemaet i boken er altså menneskelig svakhet og sårbarhet. Ingen av oss slipper unna. Livet vil gi alle noen arr. Ikke engang biskoper blir spart. Den erfarne prestemannen og dyktige forfatteren – som har delt sine meditasjoner med Aftenpostens lesere ukentlig i år etter år – blåser ikke i gamle trompeter. Han finner frem til det paradoksale og likevel ytterst enkle budskapet om et liv og en død hinsides skam og frykt. Han viser oss nok en gang underet i de tomme hender og minner leseren på at Gud er like stor i fraværet som i nærværet. Biskopen formidler en tro som lever og kan blomstre hinsides selvmedlidenheten. Han har selvsagt en solid tradisjon i ryggen. Fortellerens tapre og allsidige åpenhet viser hva som skjuler seg av forundring og storhet i de overleverte fortellingene. Om vi lærer å lese dem rett, skjønner vi at det er vår egen situasjon vi møter. Det kjennetegner en «god» bok. Særlig ved juletider.

Mer fra Bøker