Annonse
00:00 - 22. november 2019

Parterapi

Novellene i Kjærleik og det som liknar ville hatt godt av litt mindre høytidelighet.

Kjærlighetsformel: Therese Tungens Kjærleik og det som liknar synes å være styrt av «trøblete relasjoner» og «ekstraordinære omstendigheter». Foto: Mondadori / Getty Images
Annonse

I «Elskaren», den første novellen i Therese Tungens Kjærleik og det som liknar, går en kvinne rundt i en tåke av sorg etter å ha sett på nyhetene at mannen hun tidligere hadde et forhold til har omkommet i en ulykke. Minnene velter opp i henne, hun blir paralysert, og enser knapt sin egen familie og dagliglivet som utspiller seg rundt henne.

Lest med snusfornuftige briller kunne man kanskje sagt at hovedpersonen i novellen har vært offer for det psykolog Sissel Gran ville kalt et «hekt» – en altoppslukende og utmattende kjærlighetsrelasjon, som ofte skyldes skjev maktbalanse. Hoveddelen av novellen handler om at kvinnen ser tilbake på det destruktive forholdet hun hadde til sin tidligere forelskelse. Hun strukturerte livet sitt ut ifra neste møte med ham, og ble gradvis mer ulykkelig. I sitt nåværende liv er kvinnen kronisk syk, noe mannen hennes har begynt å bemerke ved å si ting som at «det ligg mykje makt i å vere sjuk».

Fysikk og kjemi. I Therese Tungens nye samling sitter hovedpersonene ofte nettopp fast i et forhold som har tatt slutt, eller er i ferd med å ende. Fysiske omstendigheter – et jordskjelv, et dødsfall, nevnte kroniske sykdom – eller et Fulbright-stipend – speiler hovedkonflikten eller fungerer som første beveger for løsrivelsen.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse