Annonse
00:00 - 08. november 2019

Atter et verdensnei

Nina Lykkes samfunnskritikk er mer «herlig» enn farlig.

«Legeroman»: Nina Lykkes nye roman følger fastlegen Elin ut av ekteskapet. Foto: Agnete Brun / Forlaget Oktober
Annonse

«Å si at det trengs flere fastleger er kanskje det samme som å konkludere, etter at en sykelig overvektig person har spist opp alle kakene, med at vi må få inn flere kaker, siden befolkningen for hver dag som går kjenner seg berettiget til stadig mer tid, stadig mer forståelse, stadig mer omsorg.» Nei, dette hjertesukket fra Sissel Grans vrengebilde er ikke hentet fra en overstadig aviskronikk, men fra Nina Lykkes nye «legeroman», Full spredning. Når ekteskapet til fastlegen Elin krakelerer, er det ikke bare hjemme hun blir krakilsk; hun flytter like godt inn på legekontoret i skjul, og fører lange og hatske samtaler med en plastskjelettmodell, som hun kaller Tore.

Lykke blir ofte nevnt i sammenheng med forfattere som Agnes Ravatn og Marit Eikemo, som også skriver satirisk om hverdagslivets håp og illusjoner. Men romanene hennes fremstår hakket mer litterære; de befinner seg et sted mellom urolig eksistensgrublen og enkel underholdning. Lykke kan like gjerne sammenlignes med Vigdis Hjorth, Dag Solstad eller Kristine Næss.

Pasientsatirer. Full spredning følger Elins fandenivoldske ferd mot farsen; romanen er en studie i hvor raskt en kan gjøre sitt eget liv til latter. Femtiårene er blitt treg materie for Elin. Mens ektemannen Aksel finner sitt livs rettesnor i skisporet, dyrker hun sitt kjærlige forhold til vin. Da ekskjæresten Bjørn dukker opp med et vink på Facebook, varer det imidlertid ikke lenge før vinen erstattes av helt andre væsker. En ny og mer pikant avhengighet avløser hverdagsalkoholismen.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse