Annonse
00:00 - 04. oktober 2019

Ustødig kurs

Det er slett ikke sikkert at Cut Piece er mislykket på en givende måte.

Styring av selvet: I Cut Piece er forfatter Hanna H Robertsen interessert i om det i det hele tatt er mulig å navigere livet uten å holde stø kurs, skriver anmelderen. Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss / Cappelen Damm
Annonse

Hedda H Robertsens tredje roman er tuftet på en god idé: Cut Piece gir oss fortellingen om en forfatters forhold til mannen S., hennes romanmanus om kunststudenten Lydia og hennes forestillinger om en av Philip Roths romanpersoner, Consuela, som er fortellerens student og elskerinne i The Dying Animal (2001).

De tre lagene gir romanen et spenn, og samtidig lar Robertsen forfatterfortelleren reflektere fritt over samtlige historier. Alle dreier de seg om kunst og kjærlighet under kapitalismen, om identiteter, forskyvinger og konsekvensene av å la seg bevege. Om mennesker som støter inn i hverandres kjønn og liv, men som mest av alt drives av et ønske om å endre seg selv.

Lappeteppe. Cut Piece låner sin tittel fra en performance Yoko Ono gjorde i 1964: Hun satt alene på scenen med en saks foran seg, musestille mens publikum fikk tilgang til saksen og gikk løs på klærne hennes. I Robertsens roman henviser tittelen både til den oppstykkede fortellerformen og til sårbarheten i Onos performance. Sårbarhet og makt er hovedingrediensene i de tre fortellingene i Cut Piece; både jeget, Lydia og Consuela sliter med å balansere det å verne om og oppdage seg selv, mot det å åpne seg, å oppdage og bli glad i andre.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse