Annonse
00:00 - 25. oktober 2019

En vakker dag

Oslo-diskoens interiørarkitekt Lindstrøm har nesten begynt å lage jazz.

Jazzer i vei: Hans-Petter Lindstrøm improviserer med analoge synthesizere og trommemaskiner uten vante data-programmer. Foto: Andre Løyning / HOK
Annonse

Blant de tre store produsentene av Oslo-disko/space disco var alltid Hans-Petter Lindstrøm, i mine ører, interiørarkitekten. Ikke like spartansk og minimalistisk som Prins Thomas, ikke like fargesterk og sprudlende som Todd Terje, men den med stødigst sans for form og håndverk. Musikeren i trekløveret, som satte Norge på det internasjonale klubbmusikk-kartet. Betegnende nok var hans store gjennombruddslåt «I Feel Space» en omskrivning av Donna Summer og Giorgio Moroders banebrytende «I Feel Love» fra 1977. Rommet, i alle ordets betydninger, som erstatter for nøkkelordet kjærlighet. Funksjonen trumfet klissete sentimentalitet.

Sett utenfra er det kanskje et paradoks at en sindig rogalending står bak noen av 00-tallets mest dansbare gulvfyllere. Sammen med nevnte Todd Terje og Prins Thomas (samt flere andre) traff den norske diskohybriden blogg-alderen med utilsiktet presisjon, og ble hørt hos alt fra raggete fabrikk-klubber til redaksjonslokalene til den alternative musikkpressen. Omtalene derfra er muligens ikke like panegyriske lenger, men Lindstrøm & co har fremdeles et stort publikum som følger med. Med albumet It’s Alright Between Us as It Is (2017) tok han et steg «tilbake til formelen» etter den mer uregjerlige Six Cups of Rebel (2012). Med On a Clear Day I Can See You Forever stiger han over i et helt nytt territorium.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse